F.b. M Kristian. Andre av to fantastiske september-dager i Hurrungane. Etter en utrolig fin tur i går la vi på nytt i vei oppover Skagastølsbotn. Ny runde med stegjern og tau over Skagastølsbreen. Deretter sto klatringa fra Bandet til Søre Dyrhaugstinden for tur. Det var overraskende mange taulag som skulle opp her i dag. Vi var nr to ved innsteget, men slapp David Lindgren med kompis forbi da de åpenbart var raskere enn oss. Fem taulengder (den siste var veldig kort, og kunne vært slått sammen med nr 4). Taulengde nr 3 var vanskeligst med grad 5- to steder opp et sva. Jeg synes nesten den opplevdes enda vanskeligere. Spesielt det første punktet med 5-, der vi juksa litt med å bruke en kamkile med en slynge for å dra oss opp. Vi brukte en gul kam her, men kunne vært hakket større. Kristian klatret med svasko og ledet opp denne taulengden. For oss var denne klatreturen en god utfordring. Vanskeligste punkt var krevende for oss, men vi klarte det til slutt. På toppen av Søre Dyr la vi fra oss sekken og plukket med oss Nesnørdre og Nørdre Midtmaradalstinden, før vi satte kursen tilbake til Turtagrø over Dyrhaugsryggen. Dette er virkelig en fin rygg, med mange morsomme utfordringer! I dag igjen var det utrolig varmt, og det var en nytelse og tussle rolig ned Dyrhaugsryggen i solnedgang.
Benutzerkommentare