Etter turen til Nokkåsen kjørte jeg opp til Eigelandsdalen og parkerte på den store plassen nedenfor hyttefeltet. Jeg startet med å gå oppover veien til jeg kom nesten øverst i hyttefeltet. Det var litt dårlig med stier i området, så det endte med at det ble en ren terrengtur på hele runden. Det var i tillegg ganske tungt å komme seg frem på grunn av mye myrterreng.
Oddedalsknuten var første mål og jeg satte kursen oppover lia i retning toppen. Jeg passerte mellom Bjørndalstjørna og Stidalstjørna før jeg kunne ta fatt på den siste lange bakken opp mot toppen. Oddedalsknuten flagget meg velkommen og bød på sin beste utsikt i alle retninger:)
Jeg så også over til neste mål, Dyrdalsknuten. Sørveggen på denne er både høy og bratt og jeg fant fort ut at jeg skulle prøve meg opp fra østsiden. Turen ned til Dyrdalsvannet gikk greit, her tok jeg en matpause mens jeg funderte på veien videre. Jeg valgte å kravle meg langs vannet et lite stykke for å gå opp mot skaret rett øst for toppen. Her var det mye kratt og veldig kronglete, og i tillegg forstyrret jeg en hoggorm midt i siestaen. Det hadde nok vært lurere å gå rett opp på ryggen fra vannet istedenfor, men jeg kom da opp til slutt. Opp fra skaret gikk det problemfritt og dermed kunne jeg fornøyd pause meg ved turens andre av fire toppmål.
Neste mål var Krokevassknuten. Jeg gikk ned skaret på nordsiden og videre nord for Fisketjørna frem til foten av fjellet. Her var det litt kratt og busker som jeg måtte finne en rute i mellom, ellers greit opp til toppen.
Nå gjensto det bare en topp til; Stølsheia. Jeg kom meg greit ned fra Krokevassknuten og søkte meg inn mot stien som går gjennom dalen. Jeg fikk glede av den kun et par hundre meter før jeg måtte ut av stien igjen for å fortsette langs sørsiden av Krogevatnet. Turen gikk opp gjennom Stordalen, mellom vann 656 og 661 og så i bratt terreng opp til Stølsheia. Her ble det litt småklyving og søking etter beste rute. Det var en fin topp dette også, artig å se tilbake mot toppene som jeg hadde besøkt før på turen.
Ned igjen fra Stølsheia forsøkte jeg meg med en litt annen variant som muligens var litt greiere. Terrenget rundt og mellom Stølsheia og Eikelandsdalstjørna er ganske uoversiktlig, så her er det lurt å sjekke kartet hyppig og nøye. Jeg fant en grei rute ned til østsiden av vannet og måtte deretter opp igjen et stykke for å komme over til skaret ovenfor hyttefeltet. Jeg fant ikke stien som var merket av på kartet, men fant et godt alternativ slik at jeg kom ned igjen helt øst for bebyggelsen. Deilig å gå litt på sti igjen! Det nederste partiet var en gammel setervei og fra den nedlagte gården kunne jeg følge grusvei ned igjen til hovedveien.
Benutzerkommentare