Jeg parkerte på en rasteplass like ved der hvor stien opp mot Sikvalandskula går fra. Stien ble fulgt langs vestsiden av Nåselvatnet helt opp til toppen. Artig topp, og kula bærer sitt navn med rette. Jeg hadde planlagt en rundtur og visste at partiet over til Skårlandskula var mer utfordrende. Ned bakken fra Sikvalandskula var det temmelig bratt og ulendt. Det var vanskelig å se hvordan bakken var videre, men jeg var heldig og traff riktig i forhold til de bratte svaene. Vel nede var det grei gange opp til Skårlandskula. Som for de fleste andre topper i dette området var det også her en vid og flott utsikt!
Ruta videre til Skogafjellet var betydelig bedre, da det er merket sti helt frem til foten av fjellet. Den siste biten opp til toppen vekslet mellom berg og dyp gressmose. Jeg tok en god pause ved varden på Skogafjellet. Nå var det bare å håpe at det var en sti tilbake mot bilen slik kartet tilsier. Jeg hadde litt bange anelser som dessverre viste seg å være riktige. Ned fra fjellet var det frodig og veldig ulendt slik at det var vanskelig å se hvor man tråkket. Da jeg i følge kartet kom ned til stien var det ingen sti å se noe sted, dermed var det bare å snuble seg videre frem til sørsiden av Homslandsvatnet. Her traff jeg heldigvis på en svak og overgrodd sti som jeg kunne følge tilbake igjen til bilen.
Kommentarer