Padling og kratting på øytopper i Nordhordland (14.09.2024)
Geschrieben von Fjellsamleren (Endre Myrdal Olsen)
| Startpunkt | Vikanes (157m) |
|---|---|
| Tourcharakter | Kayaking |
| Tourlänge | 5h 46min |
| Entfernung | 19,7km |
| Höhenmeter | 1.115m |
| GPS |
|
| Besteigungen | Hokøy Nordtoppen (133m) | 14.09.2024 |
|---|---|---|
| Hokøy Sørtoppen (134m) | 14.09.2024 | |
| Storgjelsknausen (275m) | 14.09.2024 | |
| Verafjellet (314m) | 14.09.2024 | |
| Besuche anderer PBE | Pynten båtrute (1m) | 14.09.2024 |
Været var fint og jeg valgte å benytte denne lørdagen til å gjennomføre turen jeg lenge hadde hatt i tankene. En padletur kombinert med fjelltur på Hokøy, Paddøy og Osterøy. Hadde blitt inspirert av Vegard Magnussen sin rute og valgte å følge denne.
Hokøy Nordtoppen
Parkerte ved Vikaneset og fikk kajakken på vannet. Padlet så ut til Liabakken på Hokøy, hvor det var en trapp ved et båthus som jeg enkelt kunne benytte for å komme meg i land. Gikk opp til huset her inne og videre oppover i det åpne terrenget. Fant et dyretråkk som var synlig i starten. Til og med merking med plast i noen av trærne. Lenger oppe valgte jeg å følge min egen rute. Det sørlige punktet på toppen er markert med 133 moh på kartet. Stakk først oppom hit. Deretter bort til punktet like nord, hvor toppen er registrert på 132 moh. Flott utsikt herfra. Forsøkte å følge samme rute ned igjen. Passerte et epletre hvor flere modne epler lå på bakken. Passet bra siden jeg begynte å bli litt sulten. Smaken var god, men konsistensen var noe melete. Må være det lengste jeg har dratt for en epleslang.
Verafjellet
Fikk kajakken på vannet og krysset nå Romarheimsfjorden rett over til Langeneset på Osterøy. Midt ute i den åpne fjorden tok vinden litt tak og skapte litt urolig sjø, men ikke i nærheten av noe dramatisk. Ved Langeneset er det en nybygget brygge ved et båthus. Her gikk jeg i land. Like ovenfor ligger en hytte. Neste topp på programmet var Verafjellet. Jeg gikk opp til hytten. Til tross for at en båt lå til ved kaien, var det folketomt her inne.
Jeg hadde ikke sjekket om det fantes en sti til Verafjellet, men tenkte at det mest sannsynlig ikke gjorde det. Etter alle skogstoppene jeg nå har vært på, både på denne listen og kommunetopplisten, har jeg lært at det ofte er en sammenheng mellom sti og tilgjengelighet. Jeg hadde rett. Her var det kun hjortetråkk å spore.
I starten fulgte jeg en liten dal med noen veltede trær og råtne busker. Et lite helvete. Lenger oppe fulgte jeg et hjortetråkk og kom inn i et mer åpent landskap. Tråkket gikk oppover. Etter noe kratting kom jeg inn i et nytt åpent område. Fikk utsikt ned mot Heimvika. Kom etterhvert til en bratt bergvegg. Denne rundet jeg på venstre side. Kom da helt ut på kanten hvor jeg fikk utsikt ned i Romarheimsfjorden.
Litt opp og ned og mye kratting videre til toppunktet. Jammen var det deilig å nå toppen. Glad for at jeg for guds skyld tok til fornuft og ikke gikk for turen jeg en gang planla, altså å kombinere Verafjellet med Raunelifjellet. Det hadde blitt et sant helvete.
Fikk øye på hurtigbåten på vei inn Romarheimsfjorden til Mo. Navigerte nå direkte samme rute ned igjen som jeg kom opp. Det var en liten befrielse å komme ned til bryggen igjen. Tok en mat og kaffepause her mens jeg plukket av 7 flått fra det ene beinet.
Hokøy Sørtoppen
Padlet nå ut igjen på Romaheimsfjorden og direkte over til Pynten på sørsiden av Hokøy. Måtte stoppe opp og holde avstand til hurtigbåten som kom inn fjorden. Den laget ikke så store bølger som jeg fryktet.
Ved Pynten lå en liten brygge med en tilrettelagt stige ned til sjøen. Kom meg fint i land her. En gul fin hytte lenger oppe. Passerte denne og fulgte en direkte variant av en rute opp til Hokøy Sørtoppen. Ikke så mye kratting opp hit. Stort sett åpent og fint landskap, men ingen sti. Fin utsikt fra toppen og et spektakulært stup på nærmere 100 meter på vestsiden, rett ned i fjorden. Fulgte samme rute ned igjen til kajakken.
Storgjelsknausen
Padlet nå rundt sørenden av Hokøy og inn det smale sundet mellom Hokøy og Paddøy. Spektakulær natur sett fra sjøen. Videre nordover gjennom Midtsundet før jeg la til ved flytebryggen ved hyttene like sør for Hatlehaug. Idet jeg hadde fått kajakken på land, hørte jeg tung pusting. Kunne ikke forstå hva dette var før jeg plutselig så en snute og noen øyne som stakk opp av vannet. Det var en sel. Den svømte mot meg under bryggen før den kom opp et annet sted noen meter bortenfor. Kul opplevelse.
Siste topp på programmet var Storgjelsknausen, som også er høyeste punkt på Paddøy og eneste toppen med PF 100m. Jeg gikk nå oppover bak hytten som lå nærmest bryggen. Så ganske raskt at jeg måtte ned igjen like bortenfor. Fant noen hjortetråkk jeg fulgte så og si hele veien til topps. Det er mange av dem her. Så lenge en holder sørryggen på fjellet, er man nærmest garantert å komme inn på et av dem. Til og med ned fra 269-knausen og til skaret mellom denne og Storgjelsknausen går det fin sti, takket være hjorten. Forklaringen på dette er at det er en stor myr her.
En siste liten oppstigning fra myren til toppen av Storgjelsknausen. Toppunktet er en liten høyde som nærmest er gjemt inne i skogen. En avlang stein markerer toppunktet. Jeg fulgte samme rute ned igjen. Mellom trærne lenger nede kunne jeg se hytteeieren gå bort til kajakken og se seg omkring. Da jeg kom ned igjen, gikk han ut på verandaen. Han lurte på hvor det ble av meg, men var aldri bekymret. Hyggelig kar. Det viser seg også at selen jeg så, er her inne fra tid til annen og at den er veldig sky. Jeg padlet nå tilbake til Vikaneset og ankom 30 min før mørket senket seg. En veldig flott dag med variert friluftsliv og god samling av nye topper.
Kart
Benutzerkommentare