Forsøk på Veobreahesten (20.04.2013)

FULL STOPP UNDER LEIRHØE

Etter gårsdagens langtur til Memurutindene satset vi på en kortere tur denne dagen. Målet var Veobreahesten, og vi regnet med at vi hadde god tid til et begrenset geografisk mål. Derfor startet Jans (Jan Storkjørren) og jeg litt (for) sent kl 1035 fra Spiterstulen. Været hadde vært nydelig om morgenen, men skyet noe mer til utover formiddagen. Perfekt føre innover Visdalen og opp langs Hellstuguåe til ca 1400 moh. Her ble det skikkelig klabbeføre - sterk sol og nysnø gjorde at snøen nærmest limte seg til skiene både med og uten feller. I bunnen av Veoskardet kl 1230. Opp de bratte 400 hm mest på ski, en stund med ski på sekken pga klabbing, og siste stykket fra 1800-1900 moh på støvler og stegjern. Meget tungt opp det bratteste partiet. Lettere opp til Leirhøe Sør, og vi kunne faktisk gå på ski helt opp dit. Veobreahesten kom til syne under Leirhøe, men vi begynte å få bange anelser etterhvert som vi beveget oss mot målet som lå bare 500 m unna i luftlinje. Nysnø og vind hadde dannet en svær snøfonn nordover mot hesten. Mot høyre endte snøfonnen i en stupbratt kant ned mot Veobrean, og det var ikke mulig å komme seg ned til den lille fjellknausen mot høyre (øst). Jan gikk så langt ut på fonnen at han fikk oversikt over den videre ruten mot Veobreahesten. Også her var det stupbratt fra kanten av fonnen ned mot gryten sør for hesten. Dessuten kom det lyder fra fonnen som vi tolket som uttrykk for rasfare. Etter litt diskusjon bestemte vi oss for at det ville være for risikabelt å komme seg ned i gryten fra denne siden. Vi vurderte å ta oss ned til Veobrean via Veoskardet. Været var nå begynt å bli dårligere med vind og begrenset sikt, og dessuten var det allerede langt på dag. Vi bestemte oss for å la hesten være i fred for denne gangen, og heller ta en ny tur i godt vær fra Veobrean.
På tilbaketuren måtte vi oppom trøstetoppen Leirhøe Sør (for tredje gang for min del). GPS nøyaktig som på PB. Fin utsikt.

© Knut S. Andersen

Tilbake samme vei. Fantastisk fine nedrenn i Veoskardet fra 1800 m helt ned til kvisteløypen i Visdalen, og idag bar snøen godt hele tiden etter nattefrost. Vi brukte ca. to timer fra toppen av Veoskardet tilbake til Spiterstulen der vi ankom kl 1820.
Selv om ikke målet ble nådd denne gangen, var det likevel en fin tur i praktfulle omgivelser på flott skiføre - faktisk det fineste nedrennet jeg har hatt i hele år!