Styggedalsryggen, Storen og Skagastølsryggen (07.09.2024)
Written by evenbdahl (Even Brøndbo Dahl)
Ascents | Gjertvasstinden (2,351m) | 07.09.2024 |
---|---|---|
Vest for Ommane (1,754m) | 07.09.2024 | |
Sentraltinden (2,347m) | 07.09.2024 | |
Skagastølsnebbet (2,222m) | 07.09.2024 | |
Midtre Skagastølstinden (2,284m) | 07.09.2024 | |
Nørdre Skagastølstinden (2,167m) | 07.09.2024 | |
Store Skagastølstinden (2,405m) | 07.09.2024 | |
Vetle Skagastølstinden (2,340m) | 07.09.2024 | |
Øst for Styggedalsbreen (1,838m) | 07.09.2024 | |
Store Styggedalstinden Vesttoppen (2,377m) | 07.09.2024 | |
Store Styggedalstinden Østtoppen (2,387m) | 07.09.2024 | |
Visits of other PBEs | Helgedalen p-lomme (930m) | 07.09.2024 |
Skagadalshytta (1,345m) | 07.09.2024 | |
Turtagrø Hotell (883m) | 07.09.2024 |
Tur med Ånung, Gina og Askild.
Høy opplevd micromort (https://micromorts.rip/) når man er gruppas svakeste ledd.
Dyttet, dratt og gruppepresset oppover, sendt som en hjelpesløs piñata nedover.
Starta med springmarsj inn Helgedalen kl. 06:12, før det raskt gikk over i gange. Klaska stegjerna på joggeskoa og duret oppover Gjertvassbreen. Et herlig skue med mange stykke sprekker / potensielle gravplasser.
Deretter kom dagens eneste klatring med sikring, løpende sådan, med Ånung Viken i tet. Den erfarne fjellfanten hadde naturlig nok glemt hjelmen i teltet, men kompenserte med både caps og hette. Gina Flugstad Øistuen fulgte som nummer to, og dro meg opp den våte og (for meg) forferdelige kaminen. I motsetning til julenissen gikk vi altså opp pipa.
Deretter tusling til Gjertvasstind og rapell ned. Enormt klønete simultanrapell på fjellparet - med kjefting og pendling om hverandre (og en liten dose kjærlighet) forsvant de ned i Gjertvass-skaret.
Herlig og variert klyving i tåka oppover og bortover Styggedalsryggen. Ekstremt luftig, men gode tak opp mot Sentraltind, hvor pysa ble truet oppover av de andre adrenalinjunkiene. Peiset fobi to fornuftige utlendinger som sikret. Rapell ned fra Sentraltind, hvor @askild dro solo ut til Nordre Maradalstind for å få et nytt hakk i beltet.
Fulgte hyllesystemet bort til Mohns Skar. Litt sketchy opp til Storen, men fant heldigvis en litt enklere rute ned igjen. I motsetning til i 2021, min klatredebut som attpåtil var på snøføre, så var det en lek. Fraværet av Ådne Andersen, taukrøll rundt halsen og en halvmeter snø og is var nok medvirkende årsaker til dette.
Lang og god pause på toppen med mat og photoshoot mens vi ventet på Askild. Ånung kvalte ned 11 brødskiver, 500 gram smågodt og en pose Polly Turmix, noe han skulle merke bare timer senere.
Krasjet (ikke bokstavelig talt) i Askild på Vetle Skagastølstind - med presisjon som et sveitsisk urverk. Artig klyving på eggen videre mot Halls Hammer. Dagens fineste rapell, på de hyggelige utlendingenes tau.
Ånung tok av seg sælen og kvittet seg med 11 brødskiver, 500 gram smågodt og en pose Polly Turmix på Skagastølsryggen (se opp de neste sesongene). Han la igjen alt på toppen og omgikk rapellen ned mot V-skaret. Dermed fikk han seg en fin strafferunde opp igjen for å hente utstyret (kun sælen).
Lang og stygg rapell ned V-skaret med påfølgende taukiling. Nydelig solnedgang videre til Nørdre Skagastølstind, og en utrettelig vandring i ura ned deretter. Seig i sokkene, og effektiviteten sank da vi skjønte vi kom frem før mørkets frembrudd uansett.
Etter 12 timer med 2 liter drikke, var det deilig å fylle vann ved Tindeklubbhytta, og deretter småjogge videre for å manifestere stivheten inn i låra ned til Turtagrø.
Rundet av kvelden med bad i elva, Ginas pølser og én øl. Helt uberørt i både kropp og sinn etter denne lette vandringen. 13t20min inkl. pauser. Kanskje 10t «effektivt» og 8t moving time?
Takk for meg.
User comments