Fønnhusknatten - rekognosering (08.09.2024)

© Ole-Petter Andersen

© Ole-Petter Andersen

Vi (Idrettslaget i Bagn) vurderer å merke en rute opp til Fønnhusknatten, så jeg tok en rekognoseringstur i dag. Grunneier er positiv, men lurte på om det at ruta passerer skytefeltet kan være litt uheldig. Jeg klarte ikke å konkludere etter dagens tur heller, men så at skytebanen ikke er åpen alle dager. I dag var det søndag, så da skulle jeg i alle fall ikke bli skutt på...

Traktorsporet var svært bløtt de første par hundre meterne, og ikke noen opptur akkurat. Partiet opp til Kyrstrupen, der man vender til østlig retning, var preget av en del småtrær som er felt over veien. Lett å rydde, men irriterende at det skal legges over veien, da!

På ganske nøyaktig 400 moh er det noe merket med blå og noen ganger røde plastbånd oppover mot SØ, slik som jeg husker det fra tidligere år. Svært utydelig sti, og denne gangen fulgte jeg tråkket (elgspor?) merket med røde bånd i en mindre bratt variant mer mot sørøst. Her var det tidvis rester av sti, og et lite artig parti med svært tydelig sti på en bred hylle innunder bratta, men det hele endte ganske brått litt sør for toppen. Skjønte snart at båndene gikk bratt oppover mot nord her, men at trefall gjorde at dette ikke virket som noen naturlig rute. Tok meg likevel opp ved å følge de røde båndene, og kom snart til et bratt punkt som jeg kjente igjen fra tidligere. Jeg var nå kommet inn på gps-tracket fra forrige gang, rett sør for høyeste punkt.

© Ole-Petter Andersen

Noen svære furuer lå om hverandre oppi bratta her, og må fjernes med motorsag. Det er ikke så mange andre naturlige ruter opp fra sør- og vestsiden. (Men nordryggen er grei å følge opp, det har jeg gjort før).

© Ole-Petter Andersen

© Ole-Petter Andersen

Fyrte opp et bål og kikket på mulige utsiktspunkter, som kan bli gode hvis vi får fjerna noen trær. Det ene punktet ligger rett nordvest for toppen og det andre litt nedpå sørryggen.

Etter litt grilling, gikk jeg ned langs det gamle gps-tracket fra en tidligere tur, som også er publisert her på PB. Dette går først ned det bratte punktet med furutrær på kryss og tvers, før det følger terrenget på en naturlig linje ned mot nordvest. Det er ingen antydning til sti her, men sporadisk merket med gamle blå bånd. (På akkurat 500 moh er det viktig å holde litt bratt ned mot vest, for ikke å stoppes av en skrent i skogen.)

Snart tilbake på traktorveien, og fulgte denne ned til 275 moh. Her utforsket jeg en mulig rute mot Gullberget, men det var fullstendig tilgrodd og et svare strev å ta seg ned til hytta der. Ikke noe alternativ å tenke mer på, dette. Nede på hytteveien mot skytebanen begynte så smått å dryppe litt, og da ble det helt greit å nå bilen igjen.

Dette er skrevet mest som påminnelser til meg selv, om jeg snart skal opp igjen med merkespray og motorsag på idrettslagets vegne...