Urevassnutane & Skorpetinden m/flere - Hol/Aurland (07.09.2024)

Skrevet av Nils (Nils Haugene) GSM

Startsted Sveingardsbotn p-lomme (1001moh)
Sluttsted Sveingardsbotn p-lomme (1001moh)
Turtype Fjelltur
Turlengde 12t 37min
Distanse 24,6km
Høydemeter 2061m
GPS
Bestigninger Tyrvlesnuten (1588moh) 07.09.2024 08:09
Tyrvlesnuten Vest (1653moh) 07.09.2024 08:55
Tyrvlesnuten Vest-2 (1639moh) 07.09.2024 09:23
Søre Urevassnuten (1754moh) 07.09.2024 10:53
Urevassnutane (1770moh) 07.09.2024 11:46
Langvasseggi (1669moh) 07.09.2024 13:42
Nord for Tyrvlesvatnet (1621moh) 07.09.2024 14:25
Volanuten Sør (1665moh) 07.09.2024 15:13
Skorpetinden (1705moh) 07.09.2024 16:36
Andre besøkte PBE'er Sveingardsbotn p-lomme (1001moh) 07.09.2024 06:44

Tidlig morgen ved Sveingardsbotn, og jeg var klar for en tur som egentlig var i overkant for mitt formnivå. Jeg tenkte at jeg fikk se hvordan det gikk, og eventuelt avbryte hvis nødvendig. Det ble heldigvis ikke aktuelt, for med nye tursko og god dagsform, gikk dette over all forventing. At været var strålende hjalp jo selvfølgelig på. Her ble det t-skjorte hele dagen, for det var godt og varmt selv med en liten bris på de høyeste toppene.

Starten grudde jeg litt for, siden det var rett på en sammenhengende motbakke på nesten 600 høydemeter. Det er uvant for meg, i hvert fall så tidlig på dagen. Heldigvis hadde jeg sti oppover, noe som var veldig godt i det laveste partiet hvor det vokste mye vierkjerr og kratt.

Turens tre første topper så ut til å være de mest kronglete å ta seg over. Særlig den første, Tyrvlesnuten (1588), som kun virket oppnåelig uten klyving eller klatring fra nord/nordøst. Ellers har denne toppen stup og bratte skrenter på alle andre sider. Men selv fra den kanten jeg gikk var det ikke bare å spasere. Noen bratte sva og små stup gjorde at jeg måtte lese terrenget litt ekstra. Jeg må nok ha valgt noenlunde riktig rute mot toppen, for her og der var det satt opp små varder. De to andre Tyrvlesnutene (1653 & 1639) gikk nokså greit, men så hadde jeg studert kartet nøye over disse toppene for å styre unna stupene.

Resten av turen ga færre utfordringer med tanke på bratte fjellsider, i hvert fall slik jeg la opp ruta. Men et av stedene hvor jeg ikke bare kunne gå rett på, var sørsiden på Urevassnutane (1770), som er temmelig bratt. Der måtte jeg gå i lite bue mot vest for å slippe klyving. Et annet punkt som først så ut til å gi trøbbel da jeg nærmet meg, var nedstigningen der det står "Storfonnløypet" på kartet. Ned mot vannet øst for Skorpebu. Det ser ikke så bratt ut der på kartet, men en hard og stor snøfonn som lå der, var altfor bratt til at jeg turte å rutsje nedover. Alternativet var en bratt fjellside til høyre for meg (sørøst for fonna). Denne fjellsiden virket først kronglete, men det løste seg greit med noen fine hyller som ledet meg ned den bratteste biten.

For øvrig blir det jo veldig mye vandring på stein i denne høyden. Ur og steinrøys hvor det kan være løst med potensielle vippesteiner er det mest slitsomme. Det var det jo flere steder. Aller tyngst var imidlertid partiet over Volanuten Sør (1665). Denne toppryggen besto av mye grov ur som gjorde at jeg måtte gå varsomt.

Men innimellom gikk jeg på mer fast fjell, eller som i de laveste områdene, hvor det ofte var partier med jord og mose. Så jeg fikk absolutt pauser fra ur og vaklende steiner. Spesielt Langvasseggi (1669) var generelt en nokså lettgått topp. Oppstigningen mot denne var veldig fin. Men det aller mest behagelige området å vandre i var på returen, i det slake dalsøkket øst/nordøst for Tyrvlesvatnet. Hvor jeg kom inn på stien til Skorpebu ... Terrenget i denne dalen var en drøm å gå i sammenlignet med mye av turen ellers. Fra dette dalsøkket fulgte jeg for øvrig sti tilbake til bilen.

Turens flotteste topp var Skorpetinden (1705). Den hadde et nokså spisst toppunkt, og ikke minst var utsikten derfra helt nydelig. Adkomsten til toppen ble krydret ekstra av den tidvis noe skarpe ryggen jeg fulgte like vest for toppen. Her var landskapet ganske forrevent, med noen krystallklare, små tjern langs med ryggen. Men Søre Urevassnuten (1754) var også en super topp. Her imponerte blant annet utsikten ned mot fylkesvei 50 og Strandavatnet. Denne toppen var i grunnen kulere enn høyeste Urevassnuten (1770), som jo også må sies å være en nydelig topp. Men besøker man den høyeste, bør turen så absolutt også legges bortom den søre toppen.

Med et sånt sommervær i september som sørget for tørre og fine forhold over flere flotte topper, ble nok dette årets tur for mitt vedkommende. Riktignok i overkant mye stein, men den ulempen betyr mindre når dagen ellers var så perfekt. Det er så trivelig å passere alle de krystallklare, små tjernene og større vannene, eller høre bruset fra en elv eller foss i nærheten. Det er jo bare å trå varsomt og nyte det man opplever underveis.

Jeg møtte kun to andre personer i løpet av turen, og det var et eldre par da jeg nærmet meg Skorpetinden (1705). De hadde startet fra samme sted som meg, men hadde kun gått til Skorpetinden virket det som.

Ved ankomst bilen ble jeg møtt av Erling og barna som tilfeldigvis var på vei over til Aurland. Vi hadde hatt litt telefonkontakt underveis, og fant ut at jeg ville komme ned omtrent samtidig som de ville passere stedet der jeg hadde parkert. Da ble det en trivelig prat der før de kjørte videre vestover, og jeg tilbake til hytta jeg hadde leid på Geilo.

Parkeringen langs fylkesvei 50. Toppen som rager opp bak til venstre, er Søre Urevassnuten (1754).
Parkeringen langs fylkesvei 50. Toppen som rager opp bak til venstre, er Søre Urevassnuten (1754).
Turens første topper sett fra parkeringen. Tyrvlesnuten (1588) er til høyre, med Tyrvlesnuten Vest (1653) midt i bildet.
Turens første topper sett fra parkeringen. Tyrvlesnuten (1588) er til høyre, med Tyrvlesnuten Vest (1653) midt i bildet.
På stien som går inn til Skorpebu. Her på vei oppover fra Sveingardsbotn, med den stupbratte Tyrvlesnuten (1588) oppe til venstre.
På stien som går inn til Skorpebu. Her på vei oppover fra Sveingardsbotn, med den stupbratte Tyrvlesnuten (1588) oppe til venstre.
På vei oppover mot toppen av Tyrvlesnuten (1588). Her på ca 1550 meters høyde. Til venstre ses en liten varde. Slike så jeg av og til under oppstigningen.
På vei oppover mot toppen av Tyrvlesnuten (1588). Her på ca 1550 meters høyde. Til venstre ses en liten varde. Slike så jeg av og til under oppstigningen.
På toppen av Tyrvlesnuten (1588). Helt til høyre er Tyrvlesnuten Vest (1653). Lengre bak og ca midt i bildet ses de to høyeste Urevassnutane. Nede til venstre går fylkesvei 50.
På toppen av Tyrvlesnuten (1588). Helt til høyre er Tyrvlesnuten Vest (1653). Lengre bak og ca midt i bildet ses de to høyeste Urevassnutane. Nede til venstre går fylkesvei 50.
Jeg står på toppen av Tyrvlesnuten Vest (1653) og ser vestover. De to toppene på høyre side av bildet er Søre Urevassnuten (1754) og Urevassnutane (1770).
Jeg står på toppen av Tyrvlesnuten Vest (1653) og ser vestover. De to toppene på høyre side av bildet er Søre Urevassnuten (1754) og Urevassnutane (1770).
Knøttliten toppvarde på Tyrvlesnuten Vest (1653). Utsikt mot nordvest. Fjellet bak som delvis er over sekken, er Langvasseggi (1669). Det store vannet er Tyrvlesvatnet.
Knøttliten toppvarde på Tyrvlesnuten Vest (1653). Utsikt mot nordvest. Fjellet bak som delvis er over sekken, er Langvasseggi (1669). Det store vannet er Tyrvlesvatnet.
Sekken ligger på toppen av Tyrvlesnuten Vest-2 (1639). Vannet bak til venstre er Tyrvlesvatnet. Litt lengre bak og midt i bildet, ses Volanuten Sør (1665).
Sekken ligger på toppen av Tyrvlesnuten Vest-2 (1639). Vannet bak til venstre er Tyrvlesvatnet. Litt lengre bak og midt i bildet, ses Volanuten Sør (1665).
Vannet som ligger like sørvest for Tyrvlesnuten Vest-2 (1639).
Vannet som ligger like sørvest for Tyrvlesnuten Vest-2 (1639).
De fleste små tjern og vann jeg passerte var så krystallklare som dette. Må si det var fristende å hoppe uti, spesielt når jeg begynte å bli svett, tørst og dehydrert.
De fleste små tjern og vann jeg passerte var så krystallklare som dette. Må si det var fristende å hoppe uti, spesielt når jeg begynte å bli svett, tørst og dehydrert.
Det var ikke mange snøfonner som måtte krysses i løpet av turen, men her hvor Søre Urevassnuten (1754) nærmer seg, lå en av de største jeg gikk over.
Det var ikke mange snøfonner som måtte krysses i løpet av turen, men her hvor Søre Urevassnuten (1754) nærmer seg, lå en av de største jeg gikk over.
På toppen av Søre Urevassnuten (1754), med utsikt mot høyeste Urevassnutane (1770).
På toppen av Søre Urevassnuten (1754), med utsikt mot høyeste Urevassnutane (1770).
Utsikt ned mot blant annet fylkesvei 50 og Strandavatnet fra toppen av Søre Urevassnuten (1754). Varmt og disig i dag, så ikke den beste sikten.
Utsikt ned mot blant annet fylkesvei 50 og Strandavatnet fra toppen av Søre Urevassnuten (1754). Varmt og disig i dag, så ikke den beste sikten.
På toppen av Urevassnutane (1770). Bildet tatt vestover.
På toppen av Urevassnutane (1770). Bildet tatt vestover.
Utsikt mot øst fra toppen av Urevassnutane (1770). Det store fjellet i bakgrunnen til høyre er Blåbergi (1802).
Utsikt mot øst fra toppen av Urevassnutane (1770). Det store fjellet i bakgrunnen til høyre er Blåbergi (1802).
Et bitte lite tjern som fremdeles var delvis dekket av en snøfonn, på ryggen mellom Urevassnutane (1770) og Tyrvlesvatnet. Fjellet bak til venstre er Langvasseggi (1669).
Et bitte lite tjern som fremdeles var delvis dekket av en snøfonn, på ryggen mellom Urevassnutane (1770) og Tyrvlesvatnet. Fjellet bak til venstre er Langvasseggi (1669).
Utsikt nordover fra toppen av Langvasseggi (1669). Det store vannet til høyre er Vestre Volavatnet. Litt lengre bak og midt i bildet, ses Store Øljuvatnet, som har en del øyer.
Utsikt nordover fra toppen av Langvasseggi (1669). Det store vannet til høyre er Vestre Volavatnet. Litt lengre bak og midt i bildet, ses Store Øljuvatnet, som har en del øyer.
På toppen av kollen Nord for Tyrvlesvatnet (1621). Bakgrunnen domineres av Langvasseggi (1669), hvor toppryggen har flere jevnhøye toppunkt.
På toppen av kollen Nord for Tyrvlesvatnet (1621). Bakgrunnen domineres av Langvasseggi (1669), hvor toppryggen har flere jevnhøye toppunkt.
Sekken min ligger ved toppunktet på Volanuten Sør (1665). Utsikt nordover. Temmelig sentralt i bildet ses Skorpebu, som kan være litt vanskelig å se siden hytta også er gråaktig.
Sekken min ligger ved toppunktet på Volanuten Sør (1665). Utsikt nordover. Temmelig sentralt i bildet ses Skorpebu, som kan være litt vanskelig å se siden hytta også er gråaktig.
Jeg er på vei nedover Storfonnløypet og skal snart gå på høyre side av vannet nedenfor. Toppen bak til høyre er Skorpetinden (1705).
Jeg er på vei nedover Storfonnløypet og skal snart gå på høyre side av vannet nedenfor. Toppen bak til høyre er Skorpetinden (1705).
Skorpetinden (1705) nærmer seg. Her følger jeg den ganske artige og stedvis noe smale ryggen like vest for toppen.
Skorpetinden (1705) nærmer seg. Her følger jeg den ganske artige og stedvis noe smale ryggen like vest for toppen.
Varden og det forholdsvis spisse toppunktet på Skorpetinden (1705) til høyre. Utsikt østover. Bak og nesten midt i bildet er Stolsbergi (1674), med Øvre Flyvatnet nedenfor.
Varden og det forholdsvis spisse toppunktet på Skorpetinden (1705) til høyre. Utsikt østover. Bak og nesten midt i bildet er Stolsbergi (1674), med Øvre Flyvatnet nedenfor.
Utsikt mot sørøst fra Skorpetinden (1705). Nedenfor til høyre er Skorpetindvatni, med den stupbratte østveggen på Blåbergi ovenfor.
Utsikt mot sørøst fra Skorpetinden (1705). Nedenfor til høyre er Skorpetindvatni, med den stupbratte østveggen på Blåbergi ovenfor.
Utsikt mot vest/sørvest fra toppen av Skorpetinden (1705). De to høye toppene bak til venstre er Søre Urevassnuten (1754) og Urevassnutane (1770).
Utsikt mot vest/sørvest fra toppen av Skorpetinden (1705). De to høye toppene bak til venstre er Søre Urevassnuten (1754) og Urevassnutane (1770).
Fra returen, hvor jeg står på bandet like sør for Storfonnløypet og ser tilbake mot Skorpetinden (1705), som er midt i bildet.
Fra returen, hvor jeg står på bandet like sør for Storfonnløypet og ser tilbake mot Skorpetinden (1705), som er midt i bildet.
Fra returen, hvor jeg straks skal gå langs vannene nord for Tyrvlesnuten (1588), som er den runde kollen midt i bildet. Oppe til høyre ses Tyrvlesnuten Vest (1653).
Fra returen, hvor jeg straks skal gå langs vannene nord for Tyrvlesnuten (1588), som er den runde kollen midt i bildet. Oppe til høyre ses Tyrvlesnuten Vest (1653).
På stien oppunder den stupbratte østsiden på Tyrvlesnuten (1588). Her gjenstår den siste, lange nedoverbakken mot fylkesvei 50, som man ser en liten bit av nedenfor til venstre.
På stien oppunder den stupbratte østsiden på Tyrvlesnuten (1588). Her gjenstår den siste, lange nedoverbakken mot fylkesvei 50, som man ser en liten bit av nedenfor til venstre.
Starttidspunkt 07.09.2024 06:44
(UTC+01:00 ST)
Sluttidspunkt 07.09.2024 19:21
(UTC+01:00 ST)
Totaltid 12t 37min
Bevegelsestid 9t 46min
Pausetid 2t 50min
Snittfart totalt 2,0km/t
Snittfart bevegelsestid 2,5km/t
Distanse 24,6km
Høydemeter 1718m

Kommentarer

Tittel:
Tilgjengelige tegn: 1000
Kommentartekst:
Du må være innlogget for å skrive kommentarer.