Hjelledals- og Koldedalstindane (07.09.2024)

September på sitt beste

Endelig litt sol og fin vær. Så til de grader og da. 14 grader i Koldedalen kl 09.00. Hadde en føringstur på Hjelledalstinden forrige helg. Turen var flott men ville tilbake en tur alene for å nyte dette område. Koldedalen var rett og slett drit full så parkerte langt ute. Regna med at alle skulle på Falketind og Uranostind så jeg så fram til en dag helt alene i et vakkert fjellområde.
Snakka med mange langs veien, alle skulle visst på Uranostind. Nysgjerrige på Hjelledalstinden. Personlig syns jeg kanskje Hjelledalstinden er den flotteste av disse tre. Men det kan ha noe med stillheten i område. Skal likevel ikke undervurdere nærheten til Falketind og Falkeungen, Hurrungane og dette øde landskapet sørover. Tyin og de andre fjellvannene får også en flott profil, og Uranosbreen kommer rett på.

Valgte å følge en markant rygg oppover mot Koldedalstinden. Har tidlig prøvd varianter direkte mot Koldedalstinden, helt øst mot østtoppen på Koldedalstind og i lausura ca i midt på flanken. Det var noe fukt, men overraskende tørt. Mosene var riktig nok fulle av vann så det ga en god indikasjon for hjemveien.
Det er ingen snø igjen i år etter den knallvarme maien i år. Breen ligger igjen som et symbol om storhetstiden i dette område. Blå og møkkete med rennende vann nedover. Det er trist rett og slett. Sommerskitoppen Koldedalstinden har ikke vært heldig i 2024.

Det ble en veldig direkte rute opp mot ryggen. Flott klyving siste delen. Mye friksjon, men utrolig artig rett og slett i det gule fjellet.
Velger å beskrive klyveopptakene på Koldedalstinden og Hjelledalstinden litt ekstra i denne rapporten.

Koldedalstinden

Koldedalstinden klyveopptak er snakk om 20 meter med 2-3 meter hvor klyvegraden strekkes mot grad 2. Det er vandring i friksjonsfint fjell fram til dette punktet hvor man sikter seg inn på ei renne. Det er nok flere veier på dette fjellet. Cruxet er markant. Har laget en illustrasjon nedenfor.

© Henrik Foss

Videre kommer man på en fortopp og egga holder noen gode meter videre. Steinura er grov men artig med flotte omgivelser rundt på begge kanter. Det bratner til noe på slutten men det er kun vandring i flotte omgivelser.

I dag var dette partiet helt nydelig med tørt fjell og strålende utsikt. Gikk rett og slett å nøt hele egga. Noen har vardet godt her på hver bidige klump på egga. Kan være noen har vært her i tåka og trodd de er på toppen - den er lang denne egga her.

© Henrik Foss

© Henrik Foss

Fra Koldedalstinden er uta grov nedover. Gjerne fuktig slik som i dag er dette dagens utvilsomt mest kjedelige og kategori dritt. Kunne likevel ikke gjøre annet enn å nyte. Dette partiet er fort gjort. Gleda meg til Hjelledalstinden. Fra sadelpunkt er det fine veier gjennom dette svært brune og klumpete fjellet før jotunura på ny tar hovedrollen. Enkle og greie disse høydemeterne opp her før det selve toppkrona skal jobbes med.

Hjelledalstinden normalveien

Normalveien på Hjelledalstinden byr på enkel og grei klyving. På tørt er den rett og slett morsom, minner mye om østegga på Stølsnostinden. På vått blir den markant verre men enkelte partier som er svaete og mosegrodd. Det er ikke så mange som tar turen opp hit kontra naboen i nord. Det løser seg nok likevel greit for de aller fleste. Det er snakk om to markante crux som ikke overstiger klyvegrad 2.

© Henrik Foss

Crux 1 - Helt på starten, veldig enkelt å se med den store utsprengte blokka. Enten til høyre og inn mellom fjellet og denne blokka, eller ut mot venstre. Blokka er ikke vanskelig, men mer dritt om det gir mening. Det er trangt og sekken kommer nok i veien om man går inn i sprekka. Eventuelt drar man seg opp utenifra på steinen som ligger her. Denne ligger nok ikke evig. Etter sprekka klyver man seg mot venstre. Den andre varianten går opp og ut mot venstre. Her er det greie tak, men sva å stå på. Løser seg stort sett greit for de fleste.

© Henrik Foss

Crux 2 ser man når terrenget flater ut etter crux 1. Man ser raskt det store svaet ca midt i veggen. Dette er mulig å klyve men det er både vanskeligere og mer krevende enn nødvendig. Gå og klyv helt opp til svaet og ta til høyre på en av flere hyller. Det er enkelt. I enden av disse er det et opptak som må forseres. Det er gode tak og fjellet er lyst. Når man kommer opp her, er det bare å spassere opp til toppvarden.

© Henrik Foss

I dag var klyvinga helt fantastisk. Valgte venstrevarianten på nedre crux som var både tørr og fin. Dette var bare utrolig gøy. Studerte sørflanken litt mens jeg gikk oppover om det ble oppgåelse av hammeren på vestsida som jeg aldri har tidligere sett på eller oppsøkt. Tok en rask rast på toppvarden før jeg rusla vestover. Var spent på denne hammeren som skulle både være bratt, utsatt og noe krevende, da flere har tatt rappell her tidligere.

Vestegga på Hjelledalstinden

Vesteggaer aldri aktuell med mindre man ønsker å traversere videre vestover. Dette er nok en rute som kun er for svært spesielle fjellfolk. For hvem andre enn samlere oppsøker dette område?
Fra toppvarden er det vandring noen meter før det klyves nedover i renner og steinformasjoner. Enkelt og greit. Så kommer hammeren som er relativt vertikal og bratt, og man bør følga egga mot stupet. Det er gode tak i første øvre del, men så kommer 3-4 meter som er verre. Det finnes tak, men de krever riktig stilling på kroppen for å brukes godt. Det er dessverre få gode beintak. Heldigvis er det snakk om to partier på ca 2meter hver. Nede fra den første drar man seg mot høyre for å gå inn mot landing. Her er det litt fram og tilbake. Med mindre du har lange bein, ble jeg på 180cm i korteste laget for å gå rett ned. Klyvinga overstiger ikke 2+.

© Henrik Foss

© Henrik Foss

© Henrik Foss

Fra Hjelledalstinden til Søre Koldedalstinden

Ferdig med vestegga på Hjelledalstinden, var det nå videre i ukjent landskap. Hadde virkelig gledet meg til dette partiet. Urørt, golt og spennende. Noe grov ur, men helt greit. Mot V-toppene ble det mer og mer tegn på at her pleier det å ligge snø. Veldig fin og enkel ur med andre ord. Sjekka en kurve her borte litt øst for V2 og V3 om dette kunne være en kandidat, men under 25 primærfaktor. Det var morsom klyving opp til V3 i gult og snøfritt fjell. Fra denne vurderte jeg flere alternativer men hadde veldig lyst til å følge en tydelig renneformasjon fra vest mot øst. Å ta denne varianten betydde et tap på ca 100 høydemeter, men hadde en forventing om at denne veien skulle by på enklere ur og kanskje noe fast fjell. Fikk ganske rett.
Dette partiet rundt Tjuvaholi syns jeg er helt magisk. Det er ingen spor etter mennesker, steinene varierer frå være lavdekte til å ha denne gule fargen siden snøen ligger så lenge her hvert år. Det er breer, spisse tinder, store og små tjern, elver og vidder så langt øye kan se. Så bortgjemt og samtidig ikke - dntstien går noen hundre meter nede i Hjelledalen.
Vurderte å ta meg lengre opp, men valgte heller å senke meg ned ytterligere 100 høydemeter. Her var ura relativt god, kun enkeltpartier med grovere ur. Kom inn mot breen og krysset denne på gode snøfelt. Herfra begynte stigninga opp mot Søre Koldedalstinden som er noe ur og noe fast fjell. Er reativt langtdryg hver gang syns jeg. Toppen er fantastisk flott med så mye og se i alle retninger.

© Henrik Foss

© Henrik Foss

© Henrik Foss

© Henrik Foss

© Henrik Foss

© Henrik Foss

© Henrik Foss

© Henrik Foss

Siste del rundt Koldedalsbreen

Fra Søre er terrenget lettgått. Her oppdaga jeg en ny 25 pfer til Årdallista. Fra denne bratt ned mot østligste skulder på Søre Koldedalstinden. Varierer nok veldig med snøen som ligger her. I dag var det kun bart fjell. Rask avstikker opp mot skulderen før tilbake til breen. Koldedalsbreen var vakker i dag. Fine mønstre i vakkert ettermiddagslys. Varmt og godt. Brukte kun brodder siden det var såpass flatt og fint. Rett og slett en fin etappe i dag.
Fra brekanten og mot sadelpunktet oppe på Koldedalsryggen var det veldig løst. Dagens kjipeste 100 høydemeter. Bare morenehauger og stein på sva. Helt greit lengre opp. Østtoppen var flott i dag. Nå ble det rett nedover mot Koldedalsvannet. Holdt løsura i midten fordi lengre øst var mosen fortsatt sleip. Denne var lang i dag rett og slett. Det var godt å komme seg tilbake på flatt lende og etter vært på veien fra Hydrohuset.

© Henrik Foss

© Henrik Foss

© Henrik Foss

© Henrik Foss

© Henrik Foss

© Henrik Foss

For en dag i Koldedalen.

Andre bilder

© Henrik Foss

© Henrik Foss

© Henrik Foss

© Henrik Foss

© Henrik Foss

© Henrik Foss

© Henrik Foss