Skjelåtinden - Beiarn og Meløy, 391/404 fra Gråtådalen (05.09.2024)

Vi bestemte oss for å ta Skjelåtinden som en del av en tur til Lahko nasjonalpark med utgangspunkt fra Beiarstua, og gikk derfor opp fra Gråtådalen.

Dag 1. Beiarstua til Gråtådalsstua, 15,7 km
Vi hadde overnattet på Beiarstua som man kan kjøre helt frem til. Fra Beiarstua gikk jeg langs veien ca 1 km til jeg kom til hovedveien inn i dalen, der hadde Bjørn parkert bilen. Tok på oss sekkene og prøvde å følge rødmerket sti til Gråtådalsstua. Det var lettere sagt enn gjort, for den hadde de lagt om litt tidligere på sommeren (vi viste ikke det da), og merkinga var var ikke helt optimal. Vi kom ganske raskt til ett kryss der vi ikke så videre merking og ruta som var inntegnet på kartet vårt og på UT appen var den gamle ruta. Det endte med at vi busha opp i bratt kratterreng til vi kom inn på den gamle stien. Grunnen til at de hadde lagt den om fikk vi senere høre var pga de som bodde der den gamle stien starta fra Beiardalen, de ønsket ikke at løypa skulle gå der. Da vi først kom inn på den gamle løypa gikk det greit å gå, den var fremdeles godt merket der vi kom inn på den. Det gikk bratt opp lia til vi kom opp på snaufjellet. Da flatet det ut og var fint lettgått terreng videre mot Gråtådalsstua med flott utsikt mot mektige fjell, breer og daler. FIkk sett både elgokser og rein i tillegg til sau på vår vei. Gråtådalsstua var en koselig DNT hytte som vi fikk for oss selv.
Dag 2. Gråtådalsstua - Saltfjellet-Svartisen nasjonalparkgrense inkludert Skjelåtinden, 13,8 km
Neste morgen fortsatte vi på stien innover Gråtådalen. Den var ikke alltid like synlig og like godt merket, men det var ingen problem i det lettgåtte terretenget i dalen. Noen små elver som måtte forseres, og de gikk det greit å steingå. Vi fant en fin telplass like etter å ha krysset grensa til Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark, og Bjørn satte i gang med å ordne leir, mens jeg satte kurs mot Skjelåtinden. De aller fleste går til Skjelåtinden fra Beiardalen, men jeg hadde sett en rapport som gikk fra denne siden https://dobbelnilssen.blogspot.com/2010/09/selveste-skjelatinden.html. Fra teltplassen gikk jeg mot ett svaberlignede område ved siden av bekken som kom ned fra 1070 vannet. Her var det ganske greit å gå. I området ved 1070 vannet begynte steinura og det ble brattere. Jeg vurderte å gå lengre mot sør for å få en slakere vei mot toppen, men bestemte meg for å forsøke korteste rute. Skjelåtinden reiste seg som en stor steinhaug med blanding av kampesteiner og mindre steiner, og det var ganske bratt, men kom meg greit opp selv om det tok sin tid å forsere steinura. Kjempeflott utsikt på toppen, men noen skyer som lurte over fjellene i nærheten, heldigvis kom de ikke nærmere. Skjelåtindbreen med de mange sprekkene fikk jeg godt utsyn til fra toppen. Svartisen var delvis skjult i skyer. Ned igjen gikk jeg litt bortover topplatået for å se litt på utsikten og om det var en annen farbar vei der, men bestemte meg for å gå samme vei tilbake. Tok det rolig i steinura for ikke å løse ut steiner og kom meg trygt ned til teltplassen og Bjørn som var i gang med å ordne middag. Fin tur til en flott kommunetopp, fin å ta fra denne siden også, og sikkert enda finere å gå dalen som går opp mot lappflyttarskaret, og følge litt vest for nasjonalparkgrensa opp, mindre bratt her . Brukte under to timer fra teltplassen til toppen og ca 4,5 timer totalt på toppturen.
Dag 3. Saltfjellet-Svartisen nasjonalparkgrense - Kvitsteindalsgammen inkludert Nordre Glomvassfjellet, 16,9 km
Pakket sammen teltet og jeg gikk i forveien siden jeg ville ta en topptur til høysete punkt i Lahko nasjonalparks høyeste punkt, Nordre Glomvassfjellet. Gikk tilbake til DNT stien, greit å krysse elva her, og fulgte dnt stien til litt forbi kommunegrensa der jeg fant ett greit sted å gå opp. Stort sett greit terreng å gå i, men var endel renner og smårygger som gikk på tvers av gangretningen så ble litt opp og ned. Traff på tre fine reinsdyr som også koste seg på fjellet. Flott utsikt fra toppen blant annet til gårdsdagens turmål, og liten varde. Gikk samme vei ned igjen for hadde lagt igjen sekken ved stien. Bjørn hadde passert meg mens jeg var på toppen, så fortsatte videre på stien innover Glåmdalen. Fint terreng å gå i og Glomåga var ett fint skue. Bjørn satt og koste seg med blåbærspising i finværet litt inne i Glåmdalen, og vi fortsatte sammen mot det neddemmede Storglomvatnet og Svartisen der Snøtinden var lett å identifisere. Turen fortsatte videre inn i Lahko nasjonalpark, her var det stort sett lettgått terreng og mange spesielle steinformasjoner. Bekker som forsvant ned i bakken og andre som plutselig oppsto. Dagens mål var DNT "hytta" Kvitsteindalsgammen, og like før den krysset stien Skavdalselva. Det var ett spektakulært syn, for den gikk i en naturlig tunnel under stien og stien gikk ned så man så munningen av tunnelen der elven kom ut av fjellet. Kvitsteindalsgammen lå ikke langt unna elva. Det var ingen andre her, så vi tok tingene våre inn og gjorde oss klare til middag. Gammen er ikke stor, ett rom med madraser, en vedovn, bord og benker, men stor nok for oss.
Dag 4. Kvitsteindalsgammen - Fiskvatnet, inkludert Fiskevassryggen 13,5 km
Vi fortsatte innover Lahko nasjonalpark og fulgte rødmerket sti mot Fellvasstua. Kom til ett stikryss etter ca 2,5 km der vi tok til høyre. Lettgått åpent terreng, og mange fine steinformasjoner å se på når man går. Jeg tok en liten tur til toppen av Fisevassryggen mens Bjørn prøvde fiskelykken uten å få fisk. Noen bratte skrenter, men fant ei grei rute opp og tok en litt mindre bratt rute ned. Vi fortsatte så videre på stien til vi kom til Corbels Canyon der elva har laget grotter og andre imponerende steinformasjoner. Vi fulgte stien langs elva ett stykke nedover mot Saravatn for å se på formasjonene før vi fulgte den rødmerkede stien videre mot Fiskvatnet. Forlot stien og fante en fin teltplass her. Bjørn prøvde fiskelykken, men ble ikke fisk til middag i dag heller.
Dag 5. Fiskvatnet - Store Sandvatnet, 16,6 km
Bjørn ville prøve fiskelykken så vi brukte formiddagen på sen forflytning langs Fiskvatnet og Sundvatnet før vi gikk tilbake til stien og fulgte den mot Fellvasshytta. Det var dårlige værmeldinger de neste dagene så da vi kom til stidele på høyden før det går ned til Fellvatnet bestemte vi oss for å ikke gå til hytta, men heller begynne på tilbaketuren til bilen. Vi fulgte derfor rødmerket sti i fint terreng gjennom Steindalen og ned til Namnlausvatnet. Så videre først på vei og så på godt merket sti til Store Sandvatn der vi akkurat fikk opp teltet før mørket falt på.
Dag 6. Store Sandvatnet - Gråtådalsstua via Skavldalen, 16,2 km
Våkent tidlig og pakket sammen teltet og kom oss avgårde. Vi håpet å rekker frem til Gråtådalsstua før det meldte dårlige været skulle komme. Gikk først tilbake til Kvitsteindalsgammen og fra der valgte vi å ta stien gjennom Skavldalen. Surret litt i starten før vi fant stien, men da vi først fant merkinga var den ganske grei å følge langs nordsiden av Skavldalselva. Den var rødmerket. Vinden tok seg mer og mer opp, så det ble ingen lange pauser. Det ble fort goldt terreng med noe steinur. De siste tre kilometrene var på skrå i en bratt gressbakke. Vi måtte sette oss ned i de kraftigste vindkastene for ikke å miste balansen. Akkurat i det vi kom frem til hytta begynte det å pøsregne. Ingen andre på hytta nå, men litt etter at vi ankom kom det en dyvåt østerriker inn døra som ikke hadde vært så heldig med timingen som oss.
Dag 7. Værfast Gråtådalsstua
Sterk vind og masse regn hele dagen. Ble en innedag i hytta sammen med østerrikeren.
Dag 8. Gråtådalsstua - Beiarn, 12,9 km
Ingen nedbør, men endel vind. Vi fulgte stien tilbake til bilen, og fant nå den nymerkede stien som går ned lia litt sør for den gamle. Den var godt merket, men ikke så velbrukt som den andre.
Bjørn var med.