Oksskolten - Hemnes og Nordland, 390/404 (01.09.2024)

Vi kjørte til Laurisbukta parkering der vi fant ett tørt sted å sette bilen. Mesteparten av parkeringingsplassen var en stor vanndam, men ellers var det veldig fint her med gapahuk og informasjonstavler.

Overnattet i bilen og startet turen tidlig neste morgen. Ifølge yr skulle det være tåke fra morgenen av, men den skulle forsvinne på formiddagen og så skulle det bli sol fra blå himmel og lite vind. Fra morgenen av holdt i hvert fall yr ord, for det var tett tåke da vi la i vei langs DNT stien mot Gressvasshytta opp i høyden opp til det lille vannet på 828 moh. Vi gikk ikke mot breen her, men fulgte så den merkede stien videre mot Gressvasshytta noen hundre meter før vi fulgte en liten dal ned til Bretjønna. Vi hadde byttet ut stegjern og isøks med packraft, så da var det bare å blåse opp packraften og padle over Bretjønna. Vi hadde bare med en packraft så Bjørn padlet først over med ryggsekken før han kom tilbake og padlet meg over. Bretjønna lå under tåka, men skulle ikke langt opp i lia før vi kom opp i tåka. Jeg hadde lest rapporter om at det skulle være noen varder som markerte ruta og vi gikk derfor mot breen litt ovenfor der de som krysser breen kommer inn, og der kom vi over noen få varder som vi fulgte, men de tok fort slutt. Det var greit å gå, godt feste på svabergene her. Heldigvis kom vi etterhvert over tåka så vi så hvor vi skulle gå og fikk se den mektige breen og toppene rundt. Under oss var det hvitt og kun noen få fjelltopper som stakk opp fra tåka, over oss blå himmel.

Det var ganske lettgått opp til 1353 høyde og lett å følge den slake ryggen bortover her. Det dukket opp noen varder da stigningen begynte, men de forsvant fort, men det var ikke noe problem å finne en grei vei opp. På vei opp kom vi litt til høyre for normalveien opp og det var steinur med endel store steiner også. Vi kom opp til platået på toppen der en varde markerer starten på normalveien ned. Var noen varder på platået som viste vei til høyeste punkt. Fantastisk utsikt til alle kanter. Skydekket hadde begynt å sprekke opp i nord så her så vi Kjennsvannet, Gressvannet, Svartisen og veien vi hadde gått opp. Ellers lå skydekket tett og bare de høyeste fjellene stakk opp. Vi koste oss i sola og nøt utsikten en stund før vi tuslet nedover.

Vi fulgte nå det som nok er normalveien ned. Det var noen spredte varder i starten som viste vei, ellers var det mindre storsteinet ur og mer grus, så måtte gå litt forsiktig ned, men det er nok en bedre vei enn den vi gikk opp. Fra 1353 toppen valgte vi en mer direkte rute ned nå som vi hadde god sikt. Det var noen bratte partier med steinur som måtte gås forsiktig, men ellers var det ikke noe problem å gå ned her. Packraften ventet på oss og Bjørn var igjen fergemann for meg først og sekken etterpå. Deretter pakket vi sammen packraften og gikk de litt over 2 km. tilbake til bilen på parkeringsplassen. Vi brukte lang tid på turen, men hadde mange lange pauser i sola og koste oss skikkelig på turen til Oksskolten, virkelig en kremtopp der packraften kom til nytte. Bjørn var med.

Vi har også skrevet om turen på bloggen vår: Med packraft til Oksskolten

© Solveig Føreland

© Solveig Føreland

© Solveig Føreland

© Solveig Føreland

© Solveig Føreland

© Solveig Føreland

© Solveig Føreland

© Solveig Føreland