Heikampen og Porthøgda i Oslo (25.08.2024)
Skrevet av ØyvindBergkvam
Bestigninger | Heikampen (572moh) | 25.08.2024 13:38 |
---|---|---|
Kikut (614moh) | 25.08.2024 13:38 | |
Porthøgda (620moh) | 25.08.2024 13:38 | |
Andre besøkte PBE'er | Sørkedalen Parkering (160moh) | 25.08.2024 13:38 |
Endelig var det tid for å besøke de to siste rødtoppene i Oslomarka, Heikampen og Kikut. Jeg parkerte på den enorme p-plassen i Sørkedalen og tok sykkelen fatt retning nordover. Det er en seig, slitsom og lang bakke nesten sammenhengende opp til krysset sør for Sakristjernet. Her tok jeg til venstre og rundet Øyvannet på vestsiden før jeg stoppet opp like SØ for Heikampen. Herfra i greit skogsterreng opp til Heikampen. Da jeg kom opp til myrene kom jeg inn på en rødmerket løypetrase som jeg kunne følge et stykke retning toppen. Selve toppunktet på Heikampen er en stor kampestein som krever litt klyving for å komme opp på. Grei utsikt retning Kikut, ellers litt tett skog rundt toppen.
Tilbake igjen omtrent samme vei helt ned til krysset øst for Øyvannet. Herfra fortsatte jeg videre nordover mot Kikut. Jeg parkerte sykkelen på nordsiden av Østre Fyllingen og fulgte merket sti opp til Kikuttoppen. Flott utsikt sørover og også i nordlig retning da jeg kom opp til toppunktet. Jeg fulgte deretter stien videre bort til Porthøgda som dessverre bare er interessant for toppsamlere. En stolpe med trafo er plassert like ved toppunktet som markeres av en liten varde. Tett skog og ditto null utsikt fra toppen.
Jeg fulgte en gammel traktorvei ned igjen til stien og deretter den merkede stien tilbake til sykkelen. Returen til bilen gikk overraskende greit til tross for en del stigning opp mot Midthytthøgda. Kanskje det var tanken på den lange nedoverbakken på andre siden som porsjonerte ut litt ekstra energi:)
Tilbake igjen omtrent samme vei helt ned til krysset øst for Øyvannet. Herfra fortsatte jeg videre nordover mot Kikut. Jeg parkerte sykkelen på nordsiden av Østre Fyllingen og fulgte merket sti opp til Kikuttoppen. Flott utsikt sørover og også i nordlig retning da jeg kom opp til toppunktet. Jeg fulgte deretter stien videre bort til Porthøgda som dessverre bare er interessant for toppsamlere. En stolpe med trafo er plassert like ved toppunktet som markeres av en liten varde. Tett skog og ditto null utsikt fra toppen.
Jeg fulgte en gammel traktorvei ned igjen til stien og deretter den merkede stien tilbake til sykkelen. Returen til bilen gikk overraskende greit til tross for en del stigning opp mot Midthytthøgda. Kanskje det var tanken på den lange nedoverbakken på andre siden som porsjonerte ut litt ekstra energi:)
Kommentarer