Med packraft fra Kautokeino ned Reisaelva til Storslett (16.08.2024)

Vi parkerte bilen på Storslett og tok buss via Alta til Kautokeino. Vell fremme i Kautokeino spiste vi middag på Kautokeino villmarksenter og her fikk vi tips til padleturen over Stuorojavri samt ordnet privatskyss til starten av vannet Stuoarjavri hvor vi slo leir for natten.

Dag 1. Stuorojavri sørenden - Devkesjavri, 18,3 km padling
Vi startet dagen med å blåse opp båtene og gjøre oss klare til padling. Været var kjempeflott, og vinden var på vår side så vi fikk svak medvind hele dagen. Det er en stor innsjø så var veldig fornøyd med at det var lite vind så vi ikke trengte å følge langs land hele veien. Padlinga gikk greit, men da vi kom til elva som går til Devkesjavri padlet vi litt feil og kom først inn i bukta før elveløpet, så vi måtte snu og padle tilbake litt. Da blåste det opp og vi fikk endel motvind. I tillegg var det en sandbanke her så det var veldig grunt rundt odden vi måtte runde. Det endte med at vi gikk ut av packraftene og vasset ett godt stykke for å gå klar av sandbanken. Heldigvis var det god temperatur i vannet. På forhånd var vi litt usikre på hvordan elva var å padle, men innehaveren av Kautokeino villmarksenter sa at de pleide å kjøre båt her, så da regnet vi med at det skulle gå greit med packraft. Med unntak av sandbanken i innløpet var det en veldig fin elv å padle, ingen stryk, bare behaglig padling/seiling i medvind. Vi la til land og slo leir i enden av Devkisjavri der firhjulingssporet starter. Her var det en fin leirplass med tørkesnor og bålplasser.

Dag 2. Devkesjavri - Reisavannet, 18,3 km. ca17 km gåing ca 1 km padling.
Planen for dagen var å gå til Reisavannet. Vi pakket sammen båtene og festet de på sekkene og la i vei langs firhjulingsspor. Det var lettgått terreng, men mye trær, så veldig greit å følge firhjulingsveien, noen bekker som måtte krysses og litt myrterreng i korte strekninger, men kom oss tørrskodde forbi. Etter ca 2,5 km gjorde firhjulingsveien en U, men det gikk også ett spor rett frem som vi prøvde oss på, men det førte rett i en våt myr, så vi gikk tilbake og fulgte den tørre omveien istedenfor. Rett etter U-en kom vi til ett kryss der vi fulgte veien til venstre da den i følge kartet så ut til å gå i minst myrterreng. Nå kom vi opp i høyden og fikk veldig god utsikt over blant annet Stuorojavri som vi padlet dagen før. Det ble en del pauser på grunn av tunge sekker, men vi kom oss ned til veien etterhvert og fulgte denne ca 3,5 km før vi gikk ut i terrenget like før en sameleirplass. Her var det lettgått tørt terreng så vi kunne ha tatt av veien litt før for å spare noen hundre meter på ruta. Ingen trær og lite vierkratt så ingen problem å gå utenom sti her. Vi kom raskt inn på firhjulingsspor som vi fulgte resten av veien til Reisavannet. Jeg tok en liten avstikker på noen få hundre meter til toppen av Geadaschkka. Måtte krype under ett reingjerde ellers var det det veldig greit å gå til toppen. Kjempeflott utsikt. Firhjulingsveien endte ved noen hytter ved Reisavannet så vi blåste opp båtene og padlet ett lite stykke til sørøstenden av vannet der det var sandstrand og fin leirplass, selv om det var endel plastsøppel her fra reingjerde. Det var motvind på padlinga, men i følge værmeldingene skulle vinden roe seg og snu til medvind neste dag, så ingen poeng å padle videre, så vi slo leir her.

Dag 3. Reisavannet - sør for Boazoaivi, 11,2 km, ca 8 km padling og tre km gåing
Det var litt mindre vind i dag, men vi holdt oss stort sett nærme land for Reisavannet er stort og vinden og bølgene var mindre her. Vi padlet først til sørvestenden og sjekket ut elva som går ut her, men det var mye stein og lite vann så vi fant ut at det greieste var å padle til nordvest enden der det går ett firhulingsspor ned til Raisluoppal. Vi tok sekken på ryggen og dro packraftene forsiktig etter oss på firhjulingsveien ca 400 meter ned til vannet. Det lettet en ørn fra ett tre like ved vannet da vi nærmet oss. Her fikk vi medvind og padlinga gikk fort til nordenden av vannet. Her pakket vi sammen båtene og fulgte den merkede stien videre mot Reisadalen. Ikke lange stykket etter vi var ferdig med padlinga kom vi til en elv som vi valgte å vade. Fulgte så stien ett lite stykke før det begynte å regne og vi fant ett sted å slå leir for natten. Vi slo opp telt og tarp så vi kunne sitte under tarpen å lage mat. Vi fikk besøk av en fra kalifornia som gikk Norge på langs, og var på vei mot nordkapp. Han spiste maten under tarpen før han la i vei videre mot Kautokeino.

Dag 4. Sør for Boazoaivi - Imogammen, 18,2 km gåing
Det ble en dag uten padling, men lettgått terreng og flott vær om enn litt vindfullt. Vi fulgte merket sti mot Nedrefosshytta. Vi tok en liten avstikker til Luovidgammen. Den var ikke skiltet fra hovedstien så jeg gikk på gps til der den var avmerket på kartet og der var den ikke så vi måtte ta en liten runde for å finne den i tett skog. Så den ikke før vi var veldig nær den og den lå nærmere elva Luovddiidjohka enn det som var avmerket på kartet. Posisjonen er oppdatert på peakbook. Det var en koselig gamme med to soveplasser, men vi bestemte oss for å gå litt videre, klokka var ikke så mye enda. Det gikk tydelig sti fra gammen langs elva nedover, men vi gikk korteste vei tilbake til stien mot Nedrefosshytta. Ved stiskille mot Imofossen fulgte vi stien mot Imofossen og litt før fossen gikk vi innover mot Imogammen. Dette er også en åpen statsskogkoie som Luovidgammen. Vi kom etter ca 150 meter inn på sti og fulgte denne resten av veien mot koia. Det var en veldig liten koie. Home of the hobbits hadde noen skrevet over inngangsdøra og det passet bra for man måtte bøye seg for å komme inn og Bjørn kunne ikke stå oppreist der inne. Det var to sengebrisker og ingen andre folk her, så vi tok inn tingene våre og fyrte i ovnen, lagde middag og tok en vask i elva. Like etter kom en finne, men han var fornøyd med å sove i telt på utsiden.

Dag 5. Imogammen - Seimahytta, 22 km, 4 km gåing, 18 km padling
Vi fulgte først stien fra gamma tilbake til stien til Imofossen. Der stien starter sto det skilt mot Imogammen. Gikk en tur ut og så på den imponerende fossen og omgivelsene før vi fulgte stien videre mot Nedrefosshytta. Var satt opp en trestige ett sted for å komme seg ned ett bratt parti. Nede ved elva vurderte vi å sette ut båtene, men det var ganske steinete og lite vann så vi valgte å bære de siste stykket mot Nedrefosshytta. Vell fremme ved hytta blåste vi opp båtene og satte de på elva. Vannføringa var lav, lavere enn normalt, så det var utfordrende med steiner og lite vann enkelte steder. Måtte ut av båten noen ganger og vasse med den for å komme over områder med lite vann, men stort sett var det veldig greit med stilleflytende elv og medvind. Vi padlet innom stien til Mollisfossen og gikk inn for å se på den, mektig skue! Noen stryk med bølger og valser som gjorde at det kom vann i båtene, så vi valgte å ta inn på Seimahytta for natta, som er en åpen statsskogkoie. Vi var de første som kom og fyrte opp og hang klær til tørk. Det er tre sengeplasser med gode madrasser på hytta så vi tok to av de. Etterhvert kom det en fransk dame roende over fra andre siden av elva der stien går. Det er en robåt tilgjengelig til dette formål og det er første mann til mølla. Hun tok den siste sengeplassen og finnen fra dagen før som kom litt etter slo opp leir på andre siden. Den franske dama var veldig hyggelig selskap.

Dag 6. Seimahytta - Bro Svartfosslandet, 22,5 km padling
Neste morgen forsatte vi videre nedover elva i packraft. Dette ble den dagen med mest stryk som måtte padles. Vil tro at elva er mer lettpadlet når vannstanden er normal, for nå var det mye stein tidvis og man måtte padle aktivt deler av elva for å holde packraften på rett vei og unngå steiner og andre hindringer. Packraften måtte flere ganger tømmes for vann som kom inn når man padlet i stryk med mye bølger som skvulpet over og som spruttrekket ikke greide å holde unna. Det hjalp heller ikke med tidvis sterk vind som prøver å snu packraften, så det ble god trening for armer og kjernemuskulatur denne dagen. Det var heldigvis noen rolige partier også der man bare kan slappe av og seile rolig nedover. Vi fant igjen en teltplass som jeg brukte da jeg var på kommunetopptur til Beachgealhaldi for noen år siden. Den lå rett før broa over elva. Vi slo leir her da den ligger fint til langs elva.

Dag 7. Bro Svartfosslandet - Heimdal, 29,9 km padling
Dagens padleettappe besto av mer rolig elv, med noen små greie stryk innimellom. Måtte ut av båten ett par ganger da det ble for grunt i elveløpet vi hadde valgt. Ikke lett å se på avstand alltid hvilket elveløp som er best. Vi hadde medvind, tildels sterk medvind og padlinga gikk unna. Vi koste oss og fant etterhvert ett fint sted å slå leir på motsatt side av elva for Heimdal.

Dag 8. Heimdal - Storslett, 15,8 km padling
Siste dag med padling. Tildels mye vind i dag også, men stort sett medvind og lite stryk så det var en behagelig etappe å padle, med unntak av der elva gikk i stor bue der fikk vi skikkelig motvind og måtte padle på for i det hele tatt å komme fremover, heldigvis varte det ikke lenge før vi kom i le av vinden. Her var det også noen fiskere. Så ett par mink i elvekanten siste biten ned mot Storslett. Kom greit i land og fikk henta bilen akkurat idet det begynte å regne.

Alt i alt en veldig fin tur som virkelig kan anbefales. Mektig landskap å padle i!.Dessverre tok jeg stort sett bilder med mobilen min, og før jeg fikk overført de til pc så skjedde det noe med minnekortet slik at mange av bildene var borte, så jeg har bare noen få bilder fra turen og ingen fra elvepadling :( Bjørn var med.

For mer info om turen se bloggen vår: Fra Kautokeino ned Reisaelva i packraft

© Solveig Føreland

© Solveig Føreland

© Solveig Føreland