Hesthåggåhøa fra E6 (19.08.2024)

I sørvesten fant jeg ut at det var en passende anledning til å omsider komme meg på Hesthåggåhøa. Gikk over Stølan hengebru og noe gjengrodde stier opp til jernbanen, gikk på fyllingen over Stølåa. Derfra var det 350 meter med uveisom skog før kom over en kant og det åpnet seg.

Herfra var det fortsatt stiløst og stedvis bratt, men trivelig og artig å gå. Så ingen moskus, like bra siden hadde med meg Snø og Storm på turen. Men hundene snuste opp mange flak med moskusull oppover lia, så tydelig at moskusene holder til her i røytetiden (som Johan og Ellen så i 2020).

Tok rett opp mot Stølåkollen for å minimere sannsynligheten for pinlige møter med moskus. Bratt, men artig. Fra Stølåkollen lett terreng til Hesthåggåhøa, slik som vi er bortskjemt med her i Oppdal. På returen gikk vi noe mer ut mot Støldalen, så med kikkert innover at det ikke var noe moskus der heller nå.