Hårteigen - tur over Hardangervidda (22.08.1986)

Hardangervidda fra sør til øst

Før jeg skulle gifte meg 6. sept ønsket jeg meg en fjelltur alene og da falt valget på Hardangervidda sør. Målet for turen var Hårteigen. Denne toppen hadde jeg sett på flere av turene jeg hadde hatt på vidda før.
Planen var å gå fra Haukeliseter til Mårbu, men pga slitne akillessener så valgte jeg korteste rute fra Sandhaug om Lågaros og Mogen.

Hans og Åsne kjørte meg opp til Haukeliseter. De skulle egentlig bare kjøre meg litt på vegen, men så kjørte de meg helt opp. Snakk om velvilje, nå er de begge dessverre døde. Det verste var at de fikk trøbbel med bilen på tilbaketuren også, så det ble mye ekstra for min del.

Jeg startet å gå fra Haukeliseter og starten var tøff, rett opp lia. Da jeg var nesten oppe og var helt utslitt, lurte jeg på hva jeg har begitt meg ut på, men da jeg kom innover vidda gikk det helt greit, det var bare en innkjøringsfasen. Ut på kvelden kom jeg inn til Hellevassbu og overnattet der. Dag to gikk inn til Litlos der det er betjent hytte. Så var jeg klar for turens mål, Hårteigen, men været var ikke helt på min side. Det hadde kommet litt snø om natta og det lå is på vanndammene. Snøen smeltet fort, men jeg var litt usikker på den klatreruta opp på selve Hårteigen. På turen møtte jeg noen som ikke anbefalte meg å gå dit i dag, men jeg hadde jo gått i 2,5 dag for å komme hit, så kunne ikke la dette gå fra meg.
Jeg satte fra meg sekken og begynte på klyvingen opp. Det gikk greit, litt vått, litt løs is, men ikke så mye at jeg ikke hadde kontroll på den. Fra der ura slutter hang det ei jernstang som det var mulig å dra seg opp et sva før en fulgte stien på ei hylla. Dette ser annerledes ut i dag etter at et steinsprang har endret ura i toppen. Jeg kom meg opp, men lurte fælt på hvordan jeg skulle komme ned igjen. Ikke tid til å tenke på det, måtte til toppen først. Flott skue, spesielt sørover, nordover var det byger og liten sikt.
Det var ikke så lenge jeg ble på toppen for var urolig for nedturen. Kom ned til der jeg måtte slippe meg ned og det gikk på et vis, ikke moro, men jeg klarte det.
Så bar det ned til sekken og videre til Hadlaskar.
Så kom neste utfordring. Det var ikke bru over elva den gangen, men en båt som var festet i tau slik at en kunne trekke seg over. Det som var saken var at båten hang fast på andre siden og ikke mulig å få løsnet. Heldigvis var den noen på hytta som så meg og kom og hjalp meg. Det hadde absolutt ikke vært noe moro å vasse over her, det hadde nådd meg til livet, tror jeg.
Godt å komme til hytta og jeg var helt utslitt. Dette var den gamle Hadlaskar uten 2. etasje. Jeg husker jeg fant meg en stor boks med fruktcoctail og spiste den og så gikk jeg å la meg. Sengene var så nedligget at når du puttet rompa i midten så satt du i senga med beina opp. Ikke mulig å ligge på noen annen måte enn på ryggen. Tider dette, hva. Nå er det ny flott hytte, så tidene forandrer seg og det er også bru.

Fjerde dagen var jeg sliten, men målet var Sandhaug. En del stigning i starten med ellers fint å gå, men langt. Før jeg kom inn på slepa så kunne jeg se hytta langt i det fjerne. Jeg tenkte at på et par timer så bør jeg klare å nå hytta, og satte opp et raskt tempo. Da jeg var halvveis var jeg fullstendig utslitt og hadde fortsatt en time igjen, det var lange kilometer selv om det var flatt og lettgått.

På Sandhaug fikk jeg ørret fra Normannslågen, glemmer det aldri med potet, salat og rømme.
akilleshælene mine var ikke så veldig medgjørlige, så jeg la om ruta. Jeg valgte å gå til Lågaros og videre ned til Mogen, det var kortere enn til Mårbu.
Jeg hadde ikke møtt mange folk på denne turen, men etter Sandhaug møtte jeg den første jegeren. Det var reinsjakt om et par dager, og de var kommet ut for se om de kunne finne ut hvor den sto i år (ingen GPS sporing den gangen)
I denne området mener jeg også jeg så fjellrev. Jeg satt ved stien og hvilte meg og da ser jeg mange valper løper opp og ned og fram og tilbake og leker på en sandbank ikke så langt fra innsjøen. Jeg ser en mann som fisker litt lengre bort, så trodde først han var ute med ei tispe med valper, men etter å ha tenkt meg om i etterkant må dette ha vært fjellrev. Kanskje et av de siste kulla på vidda. Liten sjanse for rødrev så høyt til fjells i 1986.
Lågaros var neste hytte og så ned til Mogen der jeg overnattet før tur hjem. Jeg var heldig at en av dem som var der skulle forbi hjemme, eller valgte å kjøre forbi hjemme i Sauland, og dermed fikk jeg skyss hele vegen.
Så var det klart for bryllup.