Langvasstinden, Storstygge-Svånåtinden og Bruri (17.08.2024)

© alexw

Planen for denne turen var først å bestige Store Langvasstinden (2085 m) fra nord tur/retur, for etterpå å bestige Bruri (2001 m) på returen. Det endte opp med å bli hele "hesteskoen" fra Langvasstindane over til Storstygge-Svånåtinden (2209 m), inkludert Bruri (2001 m).

Fra Snøheim til teltplass

Jeg tok en nesten fullsatt buss fra Hjerkinn til Snøheim fredag kveld kl. 19. Underveis fikk vi øye på flere moskus på turen innover fjellet. Det var første gang jeg så moskus, sist gang jeg var på Snøheim for en måned siden så jeg ingen, så var heldig i dag. På Snøheim gikk alle som kom med bussen rett inn på DNT-hytten, mens jeg satte kursen mot vest på stien som fører mot 2000-meterstoppene på Dovrefjell, vest og sydvest for Snøhetta. Været var tørt og skyet med en kjølig vestlig bris. I skumringen litt senere satte jeg opp teltet litt ovenfor stien, omtrent midt mellom 1499-vannet og Hettpyntan.

© alexw

Fra teltplass til Store Langvasstinden

Natten til lørdag hadde vært relativt vindfull, så jeg kjente at det blåste godt i teltduken. Det reduserte nattesøvnen noe. Hadde ikke satt på noe alarm, men våknet av meg selv i 7-tiden. Kort tid etterpå, kl. 8.30 var jeg klar for tur til Store Langvasstinden (2085 m). Det var skyet vær med noen lette tåkedotter som kom og gikk over de høyeste topper i området. Vinden var fortsatt merkbar, så det kjentes kjølig selvom solen så vidt tittet frem bak skydekket inn i mellom.

© alexw

© alexw

Jeg fulgte DNT-stien i slakt terreng frem til skaret mellom Larstinden (2108 m) og Store Langvasstinden. Det tok ca. en time fra teltet og frem hit. Først er terrenget lettgått, men mellom toppene er det det mer grov ur og store stener.

Jeg var spent på hvordan det ville bli å gå opp nordflanken til Store Langvasstinden. Hadde lest at det er svært bratt og løst opp her. På forhånd hadde jeg notert meg GPS-spor til andre på Peakbook, for å se om jeg fant den mest optimale rute opp her. Det kom til god nytte, men jeg leste også terrenget ved å se hvor det var lønnsomt å gå. Opp til 1800 meter består terrenget av steinur med stedvis store steinblokker. Ikke spesielt løst opp hit. Fra 1800 meter og oppover er det brattere og løsere. Mye løsmasser, bestående av sand og grus. Prøvde i all hovedsak å gå mest mulig på fast underlag, men det er ikke helt lett å unngå disse løsmasser. Det ble aldri veldig luftig eller eksponert, bortsett fra at det er relativt krevende å ta seg opp her med tanke på løsmassene. Brattheten vedvarte nokså konstant opp til ryggen mellom Store og Vestre Langvasstinden. Fra ca. 2000 meter og opp til ryggen består underlaget av fastere steinblokker. Opp ryggen til Store Langvasstinden var det enkelt å gå. Jeg nådde toppen to timer etter start ved teltet. Tåke gav ikke mye utsikt, men inn i mellom fikk jeg sikt ned mot vannene øst og syd for toppen.

© alexw

© alexw

© alexw

Fra Store Langvasstinden til Storstygge-Svånåtinden

Egentlig var planen videre å returnere ned igjen nordflanken til Store Langvasstinden (2085 m), men jeg hadde først lyst til å sjekke ut hammeren (gul trekant) opp til Vestre Langvasstinden (2046 m) før jeg eventuelt gikk ned samme vei. Langs ryggen bort til Vestre Langvasstinden lettet tåken litt, så sikten ble bedre. Hammeren nedenfra så ganske overkommelig ut. Det er et par gode tak på nordsiden av "rennen", der det forøvrig lå et tau fra tidligere. Tauet tok jeg ikke i bruk, og det ville jeg ikke tatt sjansen på uansett. Vet ikke hvor lenge det har ligget der heller. Hammeren er 3-4 meter høy, så det opplevdes noe eksponert ut mot nord, men med gode håndtak føltes det overkommelig. Og vips, så var jeg oppe. Jeg vil tro denne hammeren er mer ekkel og krevende å gå i motsatt retning, da kan en slynge og et medbrakt tau være til god hjelp, særlig fordi hammeren går ganske direkte rett ned og det er vanskelig å se etter fotfeste ved ankomst ovenfra.

© alexw

© alexw

Etter å ha passert Vestre Langvasstinden var ruten videre mot Storstygge-Svånåtinden (2209 m) enkel. Bred og fin rygg. Det kom en sur haglbyge oppå ryggen her, som resulterte i glatte stener. Tok det derfor litt rolig bortover fjellryggen, der det forøvrig er et par 2000-metertopper man passerer; Langvasstinden V2 (2025 m) og Nørdre Svånåtinden (2004 m). Etter sistnevnte topp sluttet det å hagle, men tåken vedvarte helt til Storstygge-Svånatinden. Her tok jeg lunch ved varden på den meget flate topp, som ble dagens høyeste også. I mellomtiden klarnet skydekket litt opp, og solen kom frem på himmelen.

© alexw

© alexw

Fra Storstygge-Svånåtinden til Bruri

Været ble en overgang ganske bra, da jeg gikk ned den bratte østrygg til Storstygge-Svånåtinden. I kombinasjonen vind og sol, tørket stenene raskt opp. Dermed gikk det fint å gå ned den litt drøye østrygg. Etterpå bestemte jeg meg for å inkludere en avstikker oppom Bruri (2001 m). Toppen lå såpass nærme, og klokken var kun 15.

© alexw

© alexw

© alexw

Bruri har en bratt, løs og noe uoversiktlig sydflanke. På forhånd hadde jeg notert meg rutebeskrivelsen til Þróndeimr (Christian Nesset). Ved ca. 1700 meter tar man seg inn i en slags renne som består av mindre løsmasser opp til ca. 1830 meter. Herfra dreier man til venstre på skrå oppover, øverst oppunder brattfjellet, som senere passeres ved å holde samme linje skrått oppover inntil man kommer opp på vestryggen. Videre er det enkelt de siste metrene til toppen.

På vei opp til Bruri ble været igjen plutselig ganske dårlig. Et tungt skydekke trakk inn vestfra og avga en del regn, så det ble vått terreng under oppstigningen. Jeg møtte på et meget sprekt turfølge på to ved ca. 1700 meter, som var på vei ned fra Bruri. De hadde gått samme rute som meg, men hadde også inkludert Larstinden på dagens tur fra Snøheim. Siste etappe for dem som gjenstod var jogging ned til Snøheim for å rekke kveldsbussen til Hjerkinn. Imponerende langt på en og samme tur! Da jeg stod på toppen av Bruri, sluttet det å regne, men tåke gav ikke særlig til utsikt. Skydekket klarnet opp på returen ned, og samtidig ble underlaget mer tørt. På den siste etappen fra foten av Bruri og bort til teltet var det litt lett regn i luften, som igjen gav litt våte og glatte stener. Tok det derfor rolig helt på slutten av dagens tur.

© alexw

© alexw

Det ble en flott rundtur på 10 timer og 6 fjelltopper over 2000 meter.

Fra teltplass til Snøheim og moskus

Jeg stod opp tidlig søndag morgen for å ta 10.15-bussen fra Snøheim til Hjerkinn. Utover dagen var det meldt regn, og allerede på morgenen ble fjelltoppene dekket av skyer. Det hadde vært en meget vindfull natt, så nattesøvnen ble igjen ikke helt optimal. Jeg synes det var ganske surt og kjølig vær denne helgen. Det kjentes høstlig til å være midten av august.

Kl. 8 gikk jeg fra teltplassen, og fulgte stien tilbake til Snøheim. Omtrent halvveis på turen fikk jeg øye på tre moskus, stående midt på stien. Jeg måtte vike unna ved å gå litt utenfor stien for å passere dem. Imponerende, store dyr. Gøy å se på nært hold! Veldig spesielt at disse dyr kun lever på Dovrefjell, i Norge. Med god margin rakk jeg bussen på Snøheim etterpå, og den var relativt full denne søndag morgen.

© alexw

Kart