Vindfullt men flott til høyeste i Børgefjell (13.08.2024)  

Kvigtinden, som er høyest i Bjørgefjell nasjonalpark, pf>1000m og sist men ikke minst; dobbel kommunetopp(Grane og Hattfjelldal), hadde lenge stått på ønskelisten. Konkret plan våren 2024 hadde blitt skrinlagt etter at PeakFloyd hadde vært der i april og kunne rapportere om skredfare. Det hadde blitt flott tur til Snøtinden i stedet. Knut og jeg hadde forlengst satt av min siste ferieuke for turer i nord, og på et bra værvarsel slo vi til. Jeg kjørte tidlig mandag morgen 12.08 fra Vang og ankom Simskardhytta(3km lett gange fra Simskardet parkering) i skumringen, der Knut allerede var etablert.

Hytten eies av Statskog og har enkel standard uten strøm men med gass og vedovn. Sovepose medbrakt.
Neste dag opprant med delvis skyet og en del vind. Vi var i gang med å gå før kl 08 og fant straks sti i retning Bisseggskardet, ganske tydelig i starten. Midtpartiet i Bisseggskardet var temmelig tunggått, med en del opp og ned, blaute myrpartier og til dels slåsskamp med kroket, vridd fjellbjørk.Sti heller ikke lett å finne. Klart bedre over skoggrensen, men både fant og mistet stitråkk også her. Opp til Vestre Måsskardvatnet , hvor vi vadet utløpet. Jeg gled på glatt stein her og ble våt, med påfølgende forsøk på tørk av sokker og sko i rastepauser.
Vindfullt, og raskt drivende skyer fra sør, som stort sett holdt solstrålene unna, bar bud om enda sterkere vind høyere oppe. Lettgått langs sørbredden av V Måsskardvatnet, før vi svingte mot høyre(sørøst) oppover først ur siden blandet underlag i retning forlengelsen av nordryggen mot Kvigtinden.
I det vi ankom den flate forlengelse av Kvigtinden sin nord/nordøstrygg, la vi merke til at solen hadde sluppet mer og mer gjennom og at drivende skyer ikke lenger skjulte toppen. Sett fra denne siden tok tinden seg flott ut!
Vi tok snart fatt på den første bratte delen av nordryggen, med et par enkle ikke luftige klyvepartier. Vinden tok godt tak, og kom i uberegnelige kast , og var minst 18 m/s som meldt. Minst vindeksponert på høyre(vestlige) side av ryggen., men ikke fritt der heller. Det føltes på grunn av vindråsene intuitivt greit å holde et lavt tyngdepunkt oppover.
Etter første bratte parti fulgte et lengre slakere parti, hvor traff på et yngre par som hadde overnattet i et telt vi hadde passert ved utløpet av Vestre Måsskardvatnet. De kunne berette at vinden ikke hadde vært så altfor ille på toppen.

Igjen bratt siste stykket opp til toppen, vi fant det enklest å holde litt til høyre på ryggen med enkel klyving opp siste stykket til toppen.

Vel oppe på det forjettede mål var forholdene rett så trivelige; vinden var i ferd med å spakne og solen skinte nå fra en mer eller mindre skyfri himmel! Følgelig ble det en lengre pause på toppen, bla for å beundre en formidabel utsikt. I øst dro vi kjensel på Jetnamsklumpen og i vestlig retning kunne vi peke ut kjente fjell som Heilhornet, Vistkjerringa og Syv Søstre, og i nordlig retning Geittinden og Okstindane.

Nedover hadde vinden roer seg betraktelig, og vi kunne nå gå oppreist hele nordryggen ned.
Vi valgte en litt nordøstligere kurs ned mot Måsskardvatnet for å gå minst mulig i ur, og lyktes brukbart med det. Mest slitsomme del av returen ble igjen myrpartiene i midtre del av Bisseggskardet, hvor vi begge tråkka grundig ned i blautmyra. Vel nede til Simskardhytta til et sammensatt dog velsmakende måltid, begge godt slitne og usikre på om vi var i stand til noen lengre tur neste dag..

Tusen takk til Knut Sverre for trivelig turfølge og en fantastisk tur til et ikonisk fjell! PS: GPS-angitt høydeestimat synes noe høyt, skyldes trolig trykkendringer grunnet mye vind på turen.