Skuggenatten (08.08.2024)
Written by siroho
| Distance | 8.1km |
|---|---|
| Vertical meters | 542m |
| GPS |
|
| Ascents | Skuggenatten (706m) | 08.08.2024 15:00 |
|---|
Skuggenatten
Endelig ble det tur til Skuggenatten. Vi hadde besøk som ønsket å se litt av turområdene vi har rundt oss. Valget falt på Skuggenatten. Utfordringen var at det var meldt litt regn, og Skuggenatten i regn er ikke å anbefale. Vi utsatte avreise litt og brukte lang tid på turen ned til Treungen.
Det var opphold da vi begynte å gå, og det hadde begynt å tørke opp, så vi tenkte dette går bra. Vi parkerte ved idrettsbanene der det er skiltet P til Skuggenatten. Vi tok oss litt mat før vi startet under tak ved fotballbanene, mange sittegrupper å bruke der.
Vi fulgte blåmerket sti helt til toppen. Først flatt og over litt myr før vi møtte de første svaene. Etter stikrysset der stien fra øst kommer, så bar det oppover bratte svaene. Hmm tenkte vi, litt glatt i dag, hvordan vil dette bli. Men vi kom oss over den store bratte flata og fulgte stien oppover. Vi passerte en mast og fortsatte ut mot kanten der stien hadde fine formasjoner i furuskog og utsikten ble bedre og bedre for her meter. Spennende terreng. Litt opp og ned etterhvert og oppover bar det. Heldigvis noen flatere partier innimellom. Det var merket hvor langt det var igjen til toppen, så her hadde vi full kontroll på lengden. Vi møtte også noen både opp opptur og nedtur. Det begynte å dryppe litt, og hva gjør vi nå. Vi så at det var mye mer sva oppover, men heldigvis var det bare litt, og det verste regnet gikk øst for oss. Det var så lite at det ikke ble vått på fjellet. Det kunne fort å blitt et par timer under tarpen hvis det hadde kommet ei skur. Ikke greit å gå i dette terrenget i regnvær med vått fjell.
Vi passerte et par myrer og før siste oppstigning måtte vi en liten tur ned før ei trapp var starten på de siste 50 hm. På toppen var det mast og masthus der julelysene var klare. Utsikten oppover Nisser vare så flott. Det ble en del bilder av varden og utsikten.
Vi ville ta pause ved tjønna som ligger ut mot kanten litt lengre ned. Liv hadde sagt at det var et fint badevann, men bading fristet ikke dag siden det var såpass kjørlig (ypperlig turvær), og utsikten og tjønna skuffet ikke, et idyllisk sted.
Etter en god pause tuslet vi ned igjen over alle svaene og skrentene, og nå hadde det tørket helt opp og var så greit å gå ned på. Ikke ofte at jeg synes det er eklere å gå opp enn ned, men slik var det i dag. Dette er definitivt ikke en topp å gå på i regnvær.
User comments