Vestre Hestbrepiggar fra Middalen P-plass (05.08.2024)
Written by Kaare_70
| Map |
|
|---|
| Ascents | Vestraste Hestbreapiggen (2,076m) | 05.08.2024 |
|---|---|---|
| Vestre Hestbreapiggen (2,139m) | 05.08.2024 |
Etter fullklaff i Breheimen for bare tre uker siden og fullført 2000m pf≥30m liste for Rondane forrige uke begynte det sannelig å minke på den samme celebre topplista for hele landet. På veg til Dovrefjell for å ta ett skikkelig raid der sammen med kameraten som kom fra ferie på Nordmøre, ble det en finværsdag som måtte benyttes på de vestre Hestbrepiggane. Vi hadde sett opp på dem da vi var på Trulsbu for tre uker siden, og planen var å bestige dem fra anleggsvegen øverst i Middalen som så mange andre har gjort.
Natta før teltet jeg på en rasteplass ved Sogndal, og der hadde jeg flott selskap av kvinkende kattugler. Jeg såg fram til å kjøre opp mektige Fortundalen til Nørdstedalseter, men fikk meg en stor overraskelse oppover den mer enn 20 km lange vegen. Takk og lov for at jeg var tidlig ute og ikke møtte noen på denne geitestien av en veg. Det er greit nok at vegen er smal, stedvis bratt og svingete, men møter man noen på de lengste strekkene uten møteplass, så blir det krevende nok å rygge tilbake til et sted der det er mulig å passere.
Men opp til hytta kom jeg, og etter en del morgenskodde som hadde kommet og gått oppover Fortundalen, var det heldigvis prima værforhold her oppe. Etter en kort bomtur i retning Fivlemyrane og påfølgende konferering med kartet, fant jeg rett veg videre opp gjennom Middalen. Her kom dagens andre overraskelse, uten at den burde ha vært det; den 7,5 km lange anleggsvegen var langt dårligere enn forventet. Jeg har f.eks. kjørt inn anleggsvegen i Koldedalen mange ganger, men dette var virkelig i en klasse for seg. Til alt hell hadde jeg egnet bil med både litt ekstra høyde og kraftige dekk, men det gikk i sneglefart på grov pukk, over steiner, humper og hull. Herved er andre advart!
Kl. 0855 var sekken pakket og alt klart for tur, og jeg startet optimistisk i T-skjorte. Været var utmerket som meldt, og terrenget skulle være lett å navigere i. 7,5 km i luftlinje til Vestraste Hestbrepiggen var ikke så galt, og de 800 hm skulle være relativt jevnt fordelt. Jeg vurderte aldri å følge T-stien mot Lundadalsbandet, men tok snareste veg i retning Vesledalstinden, dvs. vest for 1311-tjørna og opp på nivået på drøyt 1600moh.
Her var jeg allerede over halvvegs til Vestraste Hestbrepiggen, turens første mål, og det var tid for dagens første matpause. Traseen videre gav seg selv, gjennom tidvis grov ur og over enkelte snøfenner, og jeg måtte slippe meg litt ned før oppstigningen mot sadelen sør for toppen. Vel oppe på sørvestryggen fikk jeg flott utsikt både mot Høybreen i øst og spesielt mot Vesledalen og Holåtindane i vest. Skyene hadde lekt over 2000m-toppene hele morgenen, men nå såg det ut til at været bare ble enda bedre. Dog ble jeg eksponert for en guffen østlig vind her på ryggen, og den skulle forbli helt til jeg var nede i sadelen igjen 2 ¼ timer senere.
Etter videre oppstigning i noe grov ur og over et relativt smalt og eksponert parti øverst på ryggen, stod jeg ved varden på Vestraste Hestbrepiggen kl. 12, etter drøyt 3 timer på tur. Heldigvis kunne jeg tilfreds konstatere at også den 60m høyere nabotoppen i nordøst var skyfri. Jeg ble ikke lenge ved varden, for jeg skulle selvfølgelig over denne toppen igjen på tilbaketuren. Etter å ha kranglet meg gjennom det grovblokkede og uryddige toppområdet, ble underlaget mye bedre ned de 100 hm på nordøstryggen. Etter å ha lagt igjen sekken nede på bandet, gikk det raskt til topps til den mer forseggjorte varden på Vestre Hestbrepiggen; drøyt halvtimen brukte jeg mellom toppene i rolig, men jevnt tempo.
Her var det selvfølgelig også kanonutsikt både mot resten av Hestbrepiggane, Breheimen og Jotunheimen, selv om de aller høyeste toppene der var dekket av skyer. Til tross for herlighetene slo jeg meg ikke lenge til ro, men returnerte etter å ha tatt noen bilder. Tilbake på Vestraste igjen, fortsatt i utmerket form, var det bare å stokke beina og unngå fall ned sørvestryggen og gjennom urene til det ble mykere underlag. Vel nede i sadelen igjen kl. 1355 traff jeg forresten to andre rogalendinger som hadde med telt med planer om å få med seg alle Hestbrepiggane. Vi ønsket hverandre hell og lykke og får satse på å treffes på mer hjemlige trakter neste gang.
Returen gikk for min del samme veg som opp, og med ny matpause på nesten samme sted. Her fikk jeg en flott observasjon av en jaktende fjellvåk som eksponerte seg mer enn vanlig med skrikingen sin. Om det var meg den var hissig på, kan godt være, men den gjorde ingen utfall. Trøtt og storfornøyd kunne jeg til slutt klokke inn ved bilen etter 7 ¾ timer på tur kl. 1640. Da var det bare å stålsette seg for en spennende retur både til Nørdstedalseter og ikke minst ned til Fortun. Det var også kjekt for meg å prøve en såpass lang solotur som dette; 18 km og 1200 hm i Breheimen var en flott erfaring å ta med seg.
Neste natt på veg til Dovrefjell, teltet jeg på den etter hvert vanlige plassen i Bøverkinnhalsen. Her hadde jeg en flott observasjon av et rådyr samme kveld, og morgenen etter såg jeg en elgku med kalv fra bilen lenger nede i Leirdalen.
User comments
Middalen, toppar og ruter.
Written by Esone 07.09.2024 11:28Måtte smile av rapporten din om bilvegane. Du har rett om vegstandard. Men eg kom faktisk dit med Polestar 2 med sportsunderstell i går ! Gikk til to Holåtindar. Du skriv så fine tur-rapportar. Men eg saknar GPS-spor frå deg. Tilrår bruk av Peakbook sin app. Veldig enkelt. Skal sjå til bildene og omtalen din når eg skal til dei to Hestbreapiggane som du var på. Det blir ikkje før neste år. Med ynskje om gode turar !
Sv: Middalen, toppar og ruter.
Written by Kaare_70 08.09.2024 13:50Hei, takk for tilbakemeldingen! Jeg sender deg heller en mail som svar.