Femdagers i Utladalen med sidedaler (29.07.2024)

Etter 2 uker med slaraffenliv på Hvaler var siste ferieuke planlagt til fjelltur. Mari og jeg hadde begge lyst til å se Utladalen, og var enige om at dette var plan A hvis fint vær. Værmeldinga var med oss, og vi kjørte til Hjelle mandag formiddag. Lot teltet ligge igjen, men tok med liggeunderlag og pose i tilfelle fullt hus på Stølsmaradalen. Folkevegen opp til Vetti Gård gikk effektivt unna, deretter et par km på god sti før vi kom til brua over Utla. Hadde hørt mye om stien oppover her, og var forberedt på et skikkelig slit med relativt tung sekk, men synes egentlig det var ganske greit. Brukte tre timer fra Hjelle til Hytta. Her oppe var det masse folk, og første natt ble under åpen himmel etter en Real-middag.

Dagen etter var planen Store Midtmaradalstinden. Vi hadde med utstyr for å kunne gå helt ut til Lovskar og ta oss ned på Stølsmaradalsbreen, krysse denne og ta med Stølsmaradalstinden på retur, så vi startet i sjutida for å ha dagen på vår side. Ganske våt og kronglete sti i starten opp mot Snørestødet. Dreide etter hvert opp mot Stølsnosi, fant nok ikke beste vei oppover her, men det gikk greit å ta seg opp. Fra der ryggen flatet ut var det veldig lettgått terreng innover ryggen. Været var ikke så storslagent som vi hadde håpet på, det ble ziplongs og langermet store deler av dagen. Vi slo ganske raskt fra oss planen om langtur, og konsentrerte oss om Store Midtmaradalstinden. Noen klyvepunkter opp mot Søre som kan omgås ved å gå ut på breen rett over knekkpunktet på breen. Christian med gjest gjorde dette, og tjente nok 15 minutter på det. Opp til Vesle var det grei skuring med et par klyvepunkter. Fornuftig vardet oppover her, så bare å følge vardene. Over til Store var det et kort sva som måtte klyves. Noen vil nok føle behov for tau her, men det kan omgås lenger nede i siden også. Derfra kort og greit opp til toppen på Store. På returen fulgte vi breen helt ned, brukte tau her. Totalt litt over 9 timer på tur. Det var meldt regn så vi flyttet inn i det koselige men trange selet på Stølsmaradalen og hadde en hyggelig kveld der sammen med Christian, Willy og en hyggelig gjeng fra Bærum.

Neste dag skulle vi videre til Skogadalsbøen, og hadde en avtale om å møte Halvor der. Vi hadde sett at det var tegnet inn en sti på kartet ned til Utladalen rett nord for Midtmaradøla, videre nordover langs vestsiden av Utla oppover mot Vormeli, over brua og opp til DNT-stien som går fra Vettismorki til Skogadalsbøen. Vi tenkte som så at "sti er sti", og planla å bruke kanskje 4 timer på turen som tross alt ikke er så lang i luftlinje. Men det viste seg å være en rimelig heftig og lite gått sti. Første del opp til Snørestødet var greit, la igjen en del utstyr på retur dagen før her, så vi hadde ganske lette sekker opp hit. Videre i veldig fint terreng bortover lia, før stien knakk bratt nedover i terrenget et par hundre høydemeter. Utrolig fint å komme inn i Midtmaradalen. Vi krysset Midtmaradøla barbeint og fulgte elva et stykke nedover. Her ble stien gradvis borte for oss, og det ble et par hundre meter med basking i fjellbjørkekratt før vi kom ned til det lille vannet der vi fant igjen stien. Her følte jeg mer at jeg var i Amazonas enn i Norge, utrolig frodig sted. Så skulle vi 400 bratte hm ned gjennom lia. Kyrkjestigen står det på kartet, og min teori er at den har fått dette navnet etter det svært spisse spiret som man ser over seg hvis man går oppover her. Stien var lett å finne, men det var bratt og litt kronglete å ta seg ned noen steder. Særlig med tung sekk. Skjønner godt at denne stien ikke er T-merka. Vel nede i dalen hadde vi på en måte sett for oss at vi måtte komme ned på en god og lettgått sti, men dette var selvsagt ikke tilfellet. Det ganske kronglete terreng langs elvebredden noen steder. Andre steder var mer lettgått på frodige sletter, men her var det såpass gjengrodd at det var umulig å se noen sti. Det hadde gått et dyr eller menneske foran oss, så strategien ble å følge den nedtråkkede vegetasjonen og statse på at hjorten eller Årdølen foran oss også hadde planer om å krysse brua ved Vormeli. Det funket, og vi kom fram til brua etter 4 timer. Her hadde jeg hvertfall sett for meg at det skulle være sti, jeg tenkte at Vormeli sikkert var et mye brukt turmål for folk som bodde på Skogadalsbøen, men det var heller ikke tilfelle. Også her forsvant stien for oss, og vi rotet oss bort i noe veldig bratt terreng like under toppen av stigningen opp mot DNT-stien. Tror ikke vi fant beste vei her, men resten av turen tror jeg vi traff ganske bra på. Det var deilig å vandre på god sti de siste kilometerne til Skogadalsbøen. Her ble det to raske pils før middag og hyggelig gjensyn med Halvor.

Neste dag gikk vi innover Skogadalen, endelig i skikkelig fjellsommervær med shorts og t-skjorte fra start klokka 9. Utrolig fint å gå innover denne dalen, flatt og deilig terreng langs elva. Vi hadde med klatreutstyr for å gå Sagi-traversen, og dreide av stien mot høyre litt før demningen inne i Skogadalen. Innover langs breen var det veldig lettgått terreng på store svaberg. Siktet mot en snøflekk som strakk seg ned i sida litt til venstre for Uraknatten, og fant en veldig kurrant vei opp litt til venstre for denne flekken. Mye svaberg, så tørt fjell var deilig. Utrolig fint å bikke over kanten og få utsikt utover Uranosbreen, Uranostinden og Bygdin langt der nede. Veldig kurrant oppover fra breen til Søre Sagi, holdt litt til venstre i siste del før toppen. Videre på en bred rygg fram til like under toppen på Nørdre Sagi, her klatret vi to korte taulengder (20+15 meter). Veldig luftig og eksponert, og rimelig løst. Ikke så mye å sikre i, men fikk en brukbar standplass midtveis. Klatringa er veldig enkel. Over til Sagi N2 gikk vi usikra. Retur ned langs nordryggen, litt vanskelig å skjønne hvor det var best å gå nedover her, men kom oss greit ned til dalen. På vei opp føltes høydemeterne veldige lettgåtte, men de 700 hm ned til dalen igjen var betydelig tyngre. Bad i elva på returen før kjøttkakemiddag og øl på Skogadalsbøen. Livet er herlig.

Siste dag gikk turen i strålende vær fra Skogadalsbøen til Hjelle. En utrolig fin dagstur med en variasjon i utsikt, terreng og landskap som man ikke finner så mange andre steder. Fra høyfjellsterreng med utsikt rett inn i stortoppene i Hurrungane, til myrlandskap og eldgammel furuskog rundt Vettismorki, Vettisfossen med turistifisert utsiktspunkt, gammel setersti ned mot Vetti gard med vaffel og fanta-mulighet før de siste kilometerne på grusvei med såre bein.