Klatredager i Lofoten (02.08.2008)

(Skrevet av JoSo 04.08.2008)

Tur foretatt: August 2008. Andre på toppen: Torbjørn

2.8.08. I dag var vi heldige med vær (og etter hvert også rutevalg) og nådde dermed det høyeste punkt på Stjerntinden.
Vi syntes dette var vanskelig klatring sammenlignet med mer kjente topper som vi tidligere har besøkt.
Vi slet en del med forhåndsinfo om bestigningen og ingen vi spurte visste om noen lokale klatrere fra Lofoten som har vært her.
Det eneste som ble opplyst var at romsdalingen Arne Randers Heen var her som førstebestiger engang på 30-tallet. Uvisst hvilken rute.

Vi startet i likhet med Otto, Inger Lise og Paal fra Ytre Skjelfjord og parkerte trolig ved det samme hvite huset.
Vel oppe ved varden på 934 moh tok vi en lengre rast mest for å fundere på hvordan vi skulle gripe an videre forsøk på hovedtoppen. Den så rett og slett umulig ut herfra.. Roen senket seg en stund og vi nøt niste og utsikt, for den var storslagen i det perfekte været! Vi skrev oss inn i boka som Otto, Inger Lise og Paal la ut her for noen uker siden.

Etter rasten lette vi lenge uten resultat etter en mulig rute til den høyeste pinakkelen, og først når vi rundet fjellet inn på en hylle på sørsiden så langt ned som på litt over 600 moh tok vi en beslutning om å gjøre et forsøk. Etter to taulengder og endel banning & slit nådde vi etterhvert et parti på rundt 800 moh som var så flatt at vi bandt oss ut av tauet og gikk i fri til foten av pinakkelen (omtrent på ca. 860 moh). Inn i tau og sikringer igjen, og etter to taulengder fikk vi øye på den lille mosegrodde varden på toppunktet. De siste to taulengder hadde nok vært mulig med bare en om vi hadde visst hvordan ruta var på forhånd. Utrolig artig å nå toppen på denne tinden!
Veldig flott å se en enda mer spektakulær utsikt, spesielt mot de to lavere toppene mot nordvest.

Vi valgte samme retur, og på den siste rapellen ned til hylle 600 moh kilte tauet seg fullstendig og vi måtte dessverre bare kappe det vi kunne og forlate resten i fjellet. Det doble, røde 8 mm tauet er forresten godt synlig fra stien lengre ned i lia.
Verre var det at på morgendagens tur til Higravtind trengte vi jo tau! Det endte opp med en midnattstur til klatrebutikken hos Nord-Norsk Klatreskole i Henningsvær hvor et nytt tau ble kjøpt.
Det ble lite fokus på tidsforbruk og andre turdata på denne turen. All oppmerksomhet ble rettet mot å finne rute til topps. Innen vi nådde ned til fjorden vil jeg imidlertid anta at vi brukte noe i nærheten av 9 timer t/r.

Senere i august fikk jeg tilsendt et utdrag fra en klatrebok skrevet av Ed Webster. Dette er nevnt om bestigning av toppen "via the North Face", som må være nærmest identisk med våre to siste taulengder: Traverse to the base of the tallest pinnacle where a short, but challenging, technical climb leads up the North Face. FA: Arne Randers Heen, S. Martnes, & A. Silandsvik. June 14, 1930. Høydeangivelsen i Websters bok antar jeg må være feil: 911 moh...

Det som er uklart; men sannsynlig, er at det finnes en rute fra Nusfjord til denne tinden og at det også var herfra disse tre førstebestigere i sin tid gikk. Da blir i tilfelle våre første to taulengder erstattet med en annen og kanskje lettere rute. Og det var jo de to første taulengder som var mest krevende.....

Det blir dermed spennende å se senere rapporter om besøk til denne kvasse tinden!