Trolltinden/Sagtinden og Storesmeden fra Spranget (28.07.2024)
Written by Kaare_70
| Map |
|
|---|
| Ascents | Storsmeden (2,016m) | 28.07.2024 |
|---|---|---|
| Trolltinden (2,018m) | 28.07.2024 | |
| Trolltinden Sør (1,890m) | 28.07.2024 | |
| Visits of other PBEs | Fangstgrav (1,400m) | 28.07.2024 |
Med strategisk utgangspunkt på Skarstugu ved Putten seter, medbrakt sykkel for optimal logistikk og ganske god værmelding låg alt til rette for å bestige Trolltinden og Storesmeden fra Spranget. Dette var de to gjenværende toppene i Rondane over 2000moh med pf≥30m for meg, og det skulle være enkelt å kombinere dem på denne turen bare været spilte på lag. Trolltinden ville i alle fall kreve god sikt for min del, siden det er viktig å finne rett trase i omgåelsen av sørhammeren.
Jeg startet fra Spranget i ensom majestet allerede kl. 0640, for anledningen på flunkende ny sykkel. En halvtimes tid senere var den gjemt bak en morenerygg ovenfor Rondvassbu og jeg på veg ned til T-stien mot Rondhalsen. Været var bra og morgenskodda allerede på god veg til å lette, og det var lett å finne det gamle tråkket i retning Kaldbekkbotn som jeg skulle følge. Den gamle T-stien gjennom Langholet til Dørålsetrene er nedlagt, men både varder og enkelte gamle T’er gjorde det lett å følge tråkket helt opp på bandet mot Langholet.
På veg inn i Kaldbekkbotn tyknet det noe til, og jeg fikk en regnbyge på meg. Verre var det selvsagt at de høyeste toppene forsvant i skydekket, og jeg var spent på om det ville gå den ene eller andre vegen med været. Jeg la derfor en stategi som gikk ut på at sikten på bandet ville bestemme hvilken av toppene jeg skulle forsøke først. I ura oppunder bandet tok jeg meg en matpause i brukbart le. Fremre Kaldbekkbotn gav et goldt, men likevel vennlig inntrykk denne morgenen.
Vel oppe på bandet kl. 0910, om lag 2 timer fra jeg parkerte sykkelen, kunne jeg storfornøyd konstatere at toppene var skyfrie og at det endatil var blå hull og solgløtt. Ingen tvil da om å gyve løs på Trolltinden først, all den tid det er den mest krevende av de to toppene med god margin.
Med offensive tanker traverserte jeg derfor bort mot sørryggen på Trolltinden, en passasje som i ettertid framstår som den kanskje mest utsatte på hele turen. Det var nemlig løst og småekkelt her, med en del svapartier og Rondanes sedvanlige steinheller i mer eller mindre løst anarki. Men bort til sørryggen kom jeg like hel, og videre nordover til fortoppen på 1890moh var det bare moro og passelig luftig med litt småklyving; om lag 40 min brukte jeg hit ut fra bandet.
Fra fortoppen var det ingen tvil om at ryggen videre var ufarbar, for herifra tårnet sørhammeren på hovedtoppen seg ubestigelig til værs. Men det var også lett å gjenkjenne det tydelige tråkket et stykke nede i sørvestflanken, og med litt leting fant jeg en del småvarder som ledet meg greit ned dit. På turen min til Bråkdalsbelgen for en måned siden hadde jeg til min glede konstatert at rennene tråkket passerer var snøfri, og det holdt selvfølgelig stikk nå en måned senere.
Tråkket hadde et par enkle opptak, men var helt greit å følge forbi de tre rennene. Det ble litt mer utfordrende å finne den beste traseen opp fra tråkket til toppryggen, mest fordi det var mange mulige vegvalg. Det jeg imidlertid passet godt på, var å notere meg hvor jeg skulle komme ned til dette tråkket igjen.
Vel oppe på toppryggen innsåg jeg til min store glede at jeg ville lykkes, og kl. 1050, 1 time fra fortoppen og 3 timer 40 min fra jeg parkerte sykkelen, stod jeg ved den mest celebre toppvarden i Rondane. Været var fortsatt utmerket og jeg kunne ta meg tid til en matpause i de storslagne omgivelsene. Spesielt synes jeg utsikten mot Dørålen var fin, men selvfølgelig også mot de to smedane og de dype sidedalene, Langholet og Verkilsdalsbotn. Det er forresten ikke rart at utsikten er så flott fra denne kjempen med pf på hele 780m!
Returen gikk konsentrert og forsiktig akkurat samme veg som jeg kom. På veg opp til toppryggen hadde jeg løst ut en mindre blokk som dundret nedover flanken, så jeg var ekstra forsiktig her. Returen gikk imidlertid uten uhell, men igjen måtte jeg konstatere at traversen mellom sørryggen på Trolltinden og bandet mot Storesmeden var det objektivt sett mest utsatte partiet på hele turen. Kanskje er det derfor å anbefale å heller gå over 1885-toppen nord for Steet?
Vel tilbake på bandet kl. 1240 hvor det hadde blåst litt opp, la jeg igjen sekken og begynte på de drøyt 250 hm til topps på Storesmeden. Jeg hadde ikke lest meg særlig opp på denne letteste av de to toppene og fikk meg en liten overraskelse over hvor småbratt det var. Jeg var i tillegg ganske trøtt etter utladningen på Trolltinden, men kom meg greit opp ved å følge et tydelig velbrukt, men litt løst drag ut i sørflanken mot fremre Kaldbekkbotn. Kl. 1315, snaut 2 ½ timer etter ankomst på Trolltinden, stod jeg på toppen av Storesmeden. Dermed var den siste toppen i Rondane over 2000moh med pf≥30m i boks, og jeg kunne gratulere meg selv med fullklaff denne dagen!
Returen til sekken på bandet gikk fint, og avstikkeren til Storesmeden hadde bare tatt meg litt over timen. Men likevel måtte jeg ha en liten strekk med ny matpause på et svaberg i Kaldbekkbotn. Deretter var det bare å fortsette tilbake til sykkelen og bilen hvor jeg ankom kl. 1610 etter en kjempetur på 9 ½ timer inkludert syklingen og om lag 16 km og 1350 hm gange. Kanskje ikke så rart at jeg var litt trøtt da?
Det var svært lite dyreliv å se i det golde landskapet, og utenom T-stien og bilvegen traff jeg bare en enslig telter i Kaldbekkbotn. Neste møte med Rondane for min del, vil jeg tro blir en langtur rundt Verkilsdalsbotn og Langholet, da med kompetent selskap for klyving og noe sikring.
User comments