Dalastaulnuten (27.07.2024)

Geschrieben von siroho

Entfernung	6,2km
Höhenmeter	484m
GPS

Besteigungen	Dalastaulnuten (1.185m)	27.07.2024 13:42

Dalstaulnuten ovenfor Kråkeroe

Dagens tur ble valgt for det var siste dagen de hadde oppe på Kråkeroe for servering i år, og det var mulig å komme gjennom bommen og parkere litt nærmere stistart. Åpningstidene var 12-16 på lørdag, så vi var der 11.30 og kom igjennom bommen, pga en bil før oss hadde ringt og fått åpnet bommen. Vi parkerte på den store parkeringsplassen, gikk over brua og fant starten på traktorvegen oppover.

Fin traktorveg å gå på og et paradis for oss blomsterelskere åpnet seg straks. Kari var med på turen og hun hadde nevnt kongsspir i bilen, og ikke lenge etter vi hadde startet, så står kongsspir ved vegen. Her bugnet det i svarttopp, gulsildre, norsk vintergrønn, stjernesildre, fjellmarikåpe, søterot, jåblom og mange andre fjellplanter.

Da vi var oppe ved myra skulle vi ta av mot ryggen som ville føre oss oppover til ei hytte. Her ble det en liten matbit på en knause med utsikt over dalen og Bosnuten.

Det var ikke noe stikryss, men vi holdt oss i retningen som stien på kartet lå og det var lagt ut klopper siste delen av myra. Vi fortsatte på en lite brukt sti opp ryggen, fint her i den glisne bjørkeskogen. Så var vi oppe på snaufjellet og gikk i retning av hytta. Da vi så tjønna tok vi av mot venstre og holdt høyden. En del dvergbjørk å gå i, og kanskje hadde det gått en sti langs tjønna og inn dalen vi gikk over.

Neste oppgave var å komme over høyden som lå foran oss. Vi fant noen sauetråkk her og der, men gikk mest i dvergbjørka. Det var greiest å gå inntil en fjellvegg. Da vi var oppe lå det ei lita tjønn der med noen gampesteiner, og rundt den tjønna var det mye moltekart. Vi var et par uker for tidlig til å få smakt. Vi kom oss opp og fulgte ryggen ned i retning toppen, så var det siste oppstigning. Der hadde vi sett oss ut en sti oppover og fulgte den.

På toppen var det fint og jevnt å gå med ei lita tjønn i mellom toppene. Utsikt i alle retninger. Vi så ned til Kråkeroe der vi skulle kjøpe oss rømmegrøt.

Det ble ikke så lang pause for vi måtte komme ned til ca 15. Løypa var planlagt men ikke helt sikkert på hvordan det ville gå med hensyn til både vegetasjon, bratthet og myr. Vi fulgte først stien ned fra toppen så gikk vi til høyre for høyden vi gikk over. Her var det en fin nedgang, men den var mer østover en planlagt. Vi prøvde å se etter stier, men ingen å se. Vi holdt nordover i terrenget og det var litt kupert og en del vegetasjon, men hva gjør det når tre vadderot dukker opp da vi passerte en bekk. Etter litt kjas og mas kom vi ned på stien fra en annen dal og fulgte den til Kråkeroe. Jeg var litt bekymret for den store myra, men stien gikk fint på de tørre partiene og så var vi over.

På Kråkeroe var det en del folk som koste seg i det fine være. Vi fikk oss en tallerken med nydelig rømmegrøt. Litt handel av stølsprodukter før vi tuslet grusvegen tilbake til bilen.
Dette ble en nydelig dag i på fjellet i godt turvær. Deilig å komme over skoggrensa igjen. Kari og Øyvind var med på turen og gjorde den ekstra fin.