Skagastølsryggen (20.07.2024)  

Endelig skulle vi, som ikke har klatret i fjellet på to (!) år, prøve oss på selveste Skagastølsryggen. Dette har vært en drøm siden vi var på Storen i 2019.

Kjørte over Sognefjellet sent fredag kveld, ankom Turtagrø litt over 23. Tidligere på fredagen hadde vi absolutt ikke stresset - vi kjørte på med grilling, vedkløyving og repetisjon av klatreknuter rundt gjerdet på hytta - samt at Anders løp rolige 18 km rundt Furusjøen... Vi fant vel ut utover kvelden at det var på tide å reagere. Så - vi kom fram til Tindeklubbhytta rundt 01.00 natt til lørdag. Satte opp teltet og fikk lagt oss et sted mellom 01.30-02.00. Alarmen gikk 04.15, men vi kom oss ikke opp før rundt 04.30. Tror jeg sov mellom 1-2 timer til sammen? Ingen god oppladning, men merkelig nok var jeg ganske opplagt og klar for tur - men innså at dette kom til å bli en lang dag. Og det ble det!

Turen startet nøyaktig kl. 06.00. Det gikk ganske radig opp til Nørdre. Etter å ha gått opp der i oktober 2019 med snø opp til knærne var det til sammenligning ganske greit å gå der denne gangen. Videre til V-skaret gikk det ganske greit, gikk ned i skaret uten store problemer. Nå begynte det å bli luftig.

Det var to taulag foran oss i skaret. Disse kunne åpenbart ruta da de forsvant i en fei videre langs ryggen (vi så de ikke igjen). Vi brukte litt tid opp til Berges stol. En 3+ i fjellet er ikke alltid en 3+ spør du meg - hvert fall ikke med tung sekk og glatte fjellsko. Gikk muligens litt feil på første taulengde. Andre taulengde var lettere. Anders ledet begge taulengder med heftig betennelse i albuen (null stress sier han...). Kom oss endelig opp på "stolen", gikk opp Midtre uten tau. Gikk greit bortsett fra et slags svaparti hvor vi satte en kamkile med forlenger som vi kunne holde oss fast i for å klyve forbi.

Videre bortover ryggen fra Midtre gikk vi uten tau. Det var en luftig tur, men med stor forsiktighet gikk dette greit. Nå sto vi ved Halls hammer som var en riktig imponerende fjellvegg. Samtidig tenkte vi etter V-skaret at "der skal vi hvert fall ikke klatre", og vi gikk videre til Patchells sva. Her var det vått og glatt. Heftig for den som ikke har spesielt lange bein. Anders kom seg over med litt drahjelp fra meg, og raskt opp videre. Imponerende med den tennisballen av en albue. Jeg skiftet til svasko, noe som selvfølgelig ga en helt annen opplevelse enn fjellskoa. Hadde dratt på meg x antall blåveiser på beina og hull i jakka etter å ha dratt meg opp etter fjellveggen med glatte fjellsko til nå. Alltid svasko i sekken her etter.

Nesten oppe på Vetle brukte vi litt tid på å finne en god rute opp til toppen. Vi gikk ut til høyre, traff på et luftig parti hvor jeg på et tidspunkt sto i en spagatlignende posisjon for å komme over. Tauet kilte seg fast på et tidspunkt, det gikk fint, og nå var vi endelig på toppen. Nå begynte jeg å bli sliten, vi hadde ikke spist noe særlig eller hatt noen pauser til nå, bortsett fra all stilleståingen på standplass. Satt oppe på Vetle en stund og beundret utsikten til Storen. Spektakulært.

Jeg måtte kvinne meg skikkelig opp før rappellen ned til Mohns skar etter å ha gått meg sliten hittil. Lenge siden vi har rappellert, det kjentes nå. Det gikk veldig fint, og energien kom tilbake. Rappell er gøy. Vi gikk langs skaret og satte ny standplass. Vi gikk tre taulengder opp fra Mohns skar, som var den enkleste klatringen hittil synes jeg. Mer som klyving. Etter tredje taulengde la vi tauet i sekken og gikk videre, i god tro om at vi kunne nå toppen uten tau. Møtte et kinkig parti rett før toppen. Her tenkte jeg at vi måtte klatre opp et slags riss som lå rett foran oss. Anders valgte å gå ut til høyre. Der var det vel luftig og noe glatt, så det kunne ikke være riktig, men vi kom oss trygt opp med tau. Endelig sto vi på toppen av Storen! Og vi hadde hele toppen for oss selv. Det var ikke ett eneste menneske å se i hele fjellheimen. Mektig øyeblikk!

På vei ned til rappellfestet ble jeg litt småpanisk da jeg ikke klarte å se kjettingen, men Anders fant den ganske raskt, og nå sto vi klare til dagens morsomste rappell. Jeg rappellerte først, men ettersom vinden hadde begynt å øke, ble tauet dratt i alle retninger. Det ble noen pendler hit og dit for å lirke tauet ut hvor det hadde satt seg fast, og mye tid gikk til å løsne knuter underveis. Vel nede på Hjørnet tok vi en liten pause med bittelitt snacks, jeg skiftet til fjellsko (hadde gått i svasko hittil), og veien gikk videre til Svaene. Her tok vi dagens siste rappell, før vi fulgte vardene videre nedover. Vardene villedet oss, og det kostet oss sikkert en time ekstra da vi skulle gått mye lenger ned. Det var ikke så farlig, vi hadde allerede brukt en del tid, temperaturen var god og vi fikk med oss en nydelig solnedgang.

Vi var tilbake i teltet litt over 23.00, hvor vi feiret med å spise en Real pulled pork og drikke en ølboks på deling. Vinden økte kraftig gjennom natta, det blåste godt i teltduken. Da vi pakket ned teltet morgenen etter møtte vi et turfølge ved hytta som hadde sovet over på Midtre i 25 m/s. De valgte å snu og gå tilbake. Godt valg.

Tilbake på Turtagrø var det mindre vind, og temperaturen var middels høy. Vi tok oss et bad i elva like ved, en fin avslutning på en fantastisk tur.

Vi brukte litt over 17 timer på selve turen, hvor mye av tiden var stillestående og gikk til å lete etter gode ruter. Det å gå i ukjent terreng og finne veien selv gjør at det kjennes ekstra bra å ha klart å gjennomføre turen på egenhånd. Et eventyr fra start til slutt, som jeg sent vil glemme.

Tusen takk for turen, Anders. Du er helt rå.