Vanntinden (12.04.2013)  

Jeg glemmer nå hvorfor jeg foreslo en tur til Vannøya. Husker at jeg merket denne øya først da jeg åpnet mitt nye Ullsfjorden kart. Kanskje det var det første partiet som jeg så. Men uansett, en tur til Vanntinden så fristende ut spesielt siden helning fra sørsiden av fjellet var ganske slak hele veien opp. Det betydde også at total avstanden var lengre enn noen andre turer. Da ble planen for et besøk til Vannøya født. Det skulle blitt bare en dagstur med ferga, men min vennine Ilona hadde en flott ide: sov i telt på Vannøya etter turen og opplev en vakker solnedgang fra stranda.

© Hannah Vickers

© Hannah Vickers

Naturlig ble vi veldig spent veldig fort. Jeg spurte noen andre venner om de hadde lyst til å bli med, og snart var vi ei 4-personer gruppe: jeg, Ilona, Kamila og Kristin. Dessverre måtte Aline til universitetet dagen vi hadde planlagt turen, og så var hun ikke med denne gangen. Været vi fikk var akkurat som var meldt av yr, og slik som mine andre turer var det mye sol, lett vind og ikke så kjølig. Vi kjørte direkt fra Tromsø til Hansnes på Ringvassøya innen ca. 1 time og rakk ferga fra Hansnes til Vannøya kl.10.45. Fergereisen tok bare 40 minutter, men etter at vi kjørte langs veien uten å ha funnet utgangspunktet for turen var det snart etter kl.12 før vi begynte turen. Vi bestemte oss endelig for å finne den best mulig parkeringsplassen og går et stykke gjennom skogen før vi begynte å få høydemeter. Det var litt kronglete gjennom trærne, men jeg bør ikke klage, for det var egentlig ikke den tykkeste skogen jeg har noensinne opplevd.

© Hannah Vickers

© Hannah Vickers

Snøen under skiene føltes tung og våt. Puddersnø var det ikke, og en stor forskjell mellom forholdene i dag og det som vi fikk på Rødtind i forrige helga. Jeg trodde at det føltes tyngre å gå på grunn av at kneet mitt var ikke helt tilbake i topp form igjen. Men Ilona klaget på det samme, så jeg skjønte at det ikke var fordi jeg var ikke i topp form. Forholdene ble lettere og tørre etter vi kom over tregrensen og det var artig å stå på ski med så flott snø under oss. Toppen kom ikke i sikte en liten stund, hovedsakelig for det var fremdeles 5km unna. Da leste vi terrenget omkring oss og sammenlignet det med kartet siden vi ikke var helt sikker på hvor vi sto i forhold til resten av fjellet. Etter 2 timer var vi fortsatt halvveis mellom veien og toppen.

© Hannah Vickers

Vi tok en sein lunsjpause uansett og nøt både sola og den fine utsikten ca. kl.14. Etter at vi hadde spist og drukket litt, fortsatte vi med turen opp og valgte hva vi trodde var en trygg rute på ryggen rundt dalen. Jeg følte meg ikke helt overbevist at en rute mot vatnet gjennom dalen var så lurt, spesielt siden fjellsiden øst for vatnet virket litt skredutsatt. Dessverre var det en ulempe ved å bruke ryggen siden snøen var litt mer isete. Heldigvis fikk vi snart finere puddersnøforhold tilbake da vi nådde det siste partiet opp mot toppryggen.

© Hannah Vickers

© Hannah Vickers

Da hadde vi også to rutevalg; enten å bestige sørøstsiden av en liten gryte, eller nordvestsiden. På kartet hadde jeg tegnet hva jeg trodde var den slakeste ruten på den bredere nordvestryggen. Til slutt tenkte vi at begge alternativer skulle fungere like bra, og vi gikk opp sørøstsiden. Den var egentlig brattere enn det så ut, da vi hadde tatt en titt nedenfor dette partiet. Plussiden var at da vi så på den andre siden av gryta, merket vi noen skavler som var skjult fra siktet tidligere. Blomkål snø og flere isete partier lenger opp avsluttet turen opp og endelig var vi på toppen med en 360-grader ubeskrivelig flott utsikt mot alle øyene omkring oss; Arnøya, nord-Lenangen, Reinøya, Ringvassøya, Karlsøya, Helgøya som kan nevnes blant flere......

© Hannah Vickers

Noen panoramabilder fra toppen av Vanntinden

© Hannah Vickers

© Hannah Vickers

Dessverre var det ikke det varmeste på toppen, og med bare litt vind ble vi avkjølt fortere enn vi egentlig forventet. Da var det bare nok tid til å ta noen bilder og bli klare for nedkjøringa. Kanskje 10 eller 15 minutter på toppen maks. før vi begynte å flytte oss nedover. Jeg foreslo at vi skulle prøve å følge en slakere rute ned som gikk mot vest ca.0.5km før vi måtte svinge litt mot sør (egentlig det som jeg mente vi skulle gått opp) og etter at alle var enige i det dro vi fra toppen.

© Hannah Vickers

© Hannah Vickers

Det første stykket var ikke så lett å kjøre pga blomkålsnø, men det ble bedre snøforhold etter hvert og vi hadde fantastiske utsikt uansett! Jeg tror ikke at man kan få en bedre følelse av å kjøre med havutsikt omkring seg. Disse opplevelsene kan bilder ikke beskrive, men de var det som vi egentlig fikk! Da kan jeg bare anbefale at alle kommer seg hit for å se for seg selv.

© Hannah Vickers

© Hannah Vickers

Like før vi begynte å ta av til venstre i sørlig retning, følte Ilona litt svimmel og vi tok en pause i noen minutter slik at hun kunne drikke litt før vi dro igjen. Kristin hadde allerede forlatt oss. Neste gang vi så på hvor hun stod skjønte vi at hun var ganske langt unna. Vi fortsatte på vårt eget tempo da Ilona var klar til å kjøre igjen, og vi møtte Kristin på det flatere området rundt 600moh.

© Hannah Vickers

© Hannah Vickers

Resten av nedkjøring mellom ca. 600moh og 200moh var nesten drømmeforhold. Lett å svinge, silky å gli på overflaten.....det var så nyyyyyydelig! Og det var et deilig ettermiddagslys over Lyngsalpane. Jeg skjønte at kneet mitt ble litt vondt nå, men et par korte pauser hjalp til å kontrollere smerten. Synd at drømmeforholdene måtte slutte da vi nådde tregrensen igjen, og det ble hardere, tyngre og våttere. Vanskelig å svinge nå. Tror at siste partiet mot veien brukte vi den lengste tid på, og vi følte oss lettet av å være endelig tilbake ved bilene.

© Hannah Vickers

© Hannah Vickers

Etter turen bestemte vi oss for å kjøre litt rundt Vannøya og prøve å skaffe oss en kopp kaffe eller te før vi søkte etter en fin plass for å sette opp leiren. Vi fant ingenting i Vannvåg - Joker stengt kl.19 og den eneste pubben var ikke åpen. På veien tilbake var jeg opptatt av kneet fortsatt, hovedsakelig at det kanskje skulle bli litt ubehagelig å sove i telt hvis jeg hadde problemer med å bøye det. Det var bare Kamila og Ilona som sov på Vannøya, noe som jeg angrer at jeg ikke gjorde nå. Men det var likevel en fin båttur på ferga med solnedgangen. Synes vi kunne fått en helt deilig tur, men det var noen ting som gjorde til at stemningen ikke var så behagelig som den kunne blitt.