Kjeldeknatten extreme :) (11.12.2010)

Linn Therese hadde godt humør på tur til liten topptur i bilen, men da vi kjørte over Tonsåsen og pappa pekte på tv-masta og sa at dit skulle vi, fikk pipa en litt annen låt. Det så med ett visstnok veldig langt ut. Jeg forsikret at det var det ikke.

Vi kjørte et lite stykke i retning Leirskogen uten å finne stort å parkere i. Tok til slutt sjansen på rulle personbilen ut i en løs brøytekant mot en liten parkeringslomme.

Vi befant oss nå rett sør-sørvest for toppen. Rett ovenfor veien var en bratt skrent med flere frosne vannsig. Jeg klarte ved hjelp av isfossene å lede oppmerksomheten litt vekk fra det at det var langt. Dermed gjøv vi på oppgaven.

Det var et tøft terrent for en kortvokst 5-åring. Først snødekt grovur, og så bratt lende med løs snø oppå en frossen bakke hvor det var vanskelig å finne fotfeste. Opp en kort skrent var det alt annet enn lett. Jeg hjalp Linn Therese skritt for skritt opp og måtte hele tiden vurdere egne fotfester og konsekvenser i tilfelle hun skulle skli, men det gikk på et vis.

Videre oppover skogen pratet vi mye om reven, haren, bjørnen og elgen og skogens andre underlige dyr og på den måten forsvant et stykke kjedelig trasking i løssnø.

Sørveggen til topps så bratt ut på kartet, og Linn Therese murret litt om at det så langt ut. Vi laget et rollespill hvor hun var Grete og jeg var Hans og et eller annet sted i skogen var den onde heksa. Slik gikk det lett oppover lia til et punkt hvor veggen reiste seg.

Mens Grete ble sittende, gikk Hans og rekognoserte en runde, og fant til slutt en trygg lei opp. Sammen basket vi oss opp til 880-toppen hvor det står rester av et gammelt utsiktstårn. Vi fortsatt videre bort til det digre fjensynstårnet, forbi dette og opp til høyeste punkt som var fri for skog og utstyrt med et par nedsnødde benker.

Vi lot oss ikke affisere over at det går bilvei med nokså ferske hjulspor opp hit. Vår variant var mye mer spennende.

På vei ned fikk vi stedvis glede av rompeakebrettene vi hadde tatt med, men dessverre alt for sjeldent. Enten var det for bratt, eller for lite snø, men vi hadde det moro lell.

Etter turen var det tid for en ordentlig gourmetlunsj i Bagn med varm mat for kalde skrotter.

Kart

© Statens Kartverk