Toppar rundt Jostefonni (10.04.2013)

Ja da var dagen kommet da vi endelig skulle bestige Sunnfjordbjørnen som vi har snakket om en god stund. Kjempegod meldinger og ove og jeg tok en overnatting på hybelen min i Førde for å korte ned kjøringen hjemmefra. Morgenen var kald innerst i Haukedalen og temperaturen lå på rundt 9 minus. Startet fra Grøning på ca 350 m og krysset opp over Breidalen på vestsida av elva. Endel tørr nysnø oppå hardt underlag gjorde kryssingen oppover småskogen noe krevende på fjellski. Det ble etter hvert lettere føre og vi kom oss greit opp på Såta etter hvert. Herfra var det grei skuring opp mot Sunnfjordbjørnen, slak stigning. Litt i underkant av 8 km opp til toppen og vi var greit i rute for resten av dagen. Selve toppen er nå stort sett en rund og ikke så altfor spennende topp, men med flott utsikt!

Fra Sunnfjordbjørnen gled vi oss ned breen ca 300 høydemeter og satte kursen mot 1444 som kalles øst for Vetlefjordbreen. Vi kom til at dette må være en topp for spesielt interesserte og Ove mente som så ofte før at "her er det f.. ikkje kvart år det er folk.. ;) Fantastisk flott utsikt sørover mot Vetlefjorden fra toppen!

Turen fortsatte nordover igjen opp på breen og deretter opp på Pendebakknova og øst for Pendlebakknova. Flotte topper, flott snø og fine forhold. Ikke helt fornøyd med halvfeller i løs snø. Brukt kun tre turer og så begynner de å løsne allerede fra skien... ARGH!!. Da var det tilbake til ingen gli med hele feller men med bra feste.. Vi hadde i utgangspunktet tenkt at vi også skulle ta med Fremstagretta 1315 som ligger øst for disse toppene, men ble enige om at turen ble lang nok og vi skulle spare denne til en annen tur fra Fjærland-sida.

Returen til Grøning var vurdert til flere alternativer, men vi bestemte oss til slutt for å følge breen nordover ned mot grøndalen og Tredjevatnet/Hestebotsvatnet. Dette ble et supert valg og vi hadde til tross for fjellski en meeget flott opplevelse. Det ble kanskje noe lengre enn det vi i utgangspunktet hadde tenkt, men jeg tror nedkjøringen uansett ble bedre på grunn av snøforholdene. Fra Tredjevatnet og ut til Grøning er det ca en mil. Det går over tre ganske lange vatn, men oppkjørte scooter og skispor gjorde etappen ganske lett og ikke veldig energikrevende til tross for etter hvert interessant gjennomslagsskare.

Vel tilbake til Grøning, utgangspunktet, kom vi i snakk med en lokal fyr som kunne fortelle at det stort sett er lite folk som ferdes i disse områdene. Han går her tydeligvis mye, men har overraskende nok aldri truffet andre folk opp mot Sunnfjordbjørnen. KAnskje er det kun noen få kommunetopp-jegere som tar turen til inste Haukedalen...? Flott område er det iallefall og snøforholdene var helt superbe!!