Larstinden i solsteiken. (13.07.2024)

En fantastisk ferieuke i Lofoten med både Hooka Skyrace, fjellturer og bading, passet det ikke mindre å avslutte ferieuka med stopp på Dovrefjell! Med noe vekslende værmelding måtte lørdagen også utnyttes før det skulle snu. Vi vurderte en stund om vi skulle gå Semeltindene fra Leirvassbu, men ombestemte oss brått når Dovrefjell kunne by på klarvær i tillegg til at det var på veien hjem. Det eneste spørsmålet var ledige bussbilletter?! Her fikk vi ordna buss inn til Snøheim fredag kl 16.15., retur på lørdag kveld var utsolgt, så derfor måtte vi bare sikre oss søndag 0900 og heller håpe på at lørdag likevel var en mulighet.
Marius ringte Lars på vei fra Trondheim for å spørre om interesse til å være med på Larstinden. Lars var ikke vond å be og ble snarere sjeleglad for å bli spurt! Han hev seg rundt og tok like gjerne kveldsbussen inn etter oss.

Larstinden 2108moh, 25km og i underkant av 11 timer. Lang innmarsj, kun 1000hm, en rygg eller omgåelse i vestflanken mellom nørdre rappelen. Kort rappel(8m) og lett klyving(grad 2-3).

I tillegg til Lars antok vi at Movegen ville dukke opp, da de kun hadde siste totusenmetring, her Hettpiggen igjen, før de hadde runda lista over 2000m 10m pf., helt rått! Sannelig tok det ikke langt tid før responsen kom, de kunne bekrefte at de satt på bussen inn til Snøheim sammen med Lars. Vi måtte le! Det ble en veldig trivelig sammenkomst med mye fjellprat for oss spesielt interesserte. De som oss hadde planlagt tidlig avmarsj lørdag morgen. For vår del med mål om å nå buss i retur, og for Movegen å kunne slippe unna kø over Snøhettatraversen. De ville garantert ikke være alene denne solskinnsdagen!

Presis 0650 ble Movegen observert i amarsj. 0700 tok vi fatt på den lage turen innover Svånådalen i godt driv. Heldige slapp vi møte på noen Moskus til hindring på vei inn. Formen kjentes overaskende bra og ut uten smerter av verken ligamenter eller kynnere 6mnd. på vei. Jeg var nok mer spent på klyving og eksponert terreng med noe mer "gravidhjerne" enn til vanlig.

Vannene 1601 og 1642 bestod hovedsakelig av mygg, dæven døtte så mye mygg! Både Marius og Lars brakk seg av mygg i luftveiene, så her var det bare å holde kjeften igjen og dure på. Fremme ved ca. 1640 hadde vi nådd foten der stigningen mot ryggen begynte. Det var usedvanlig varmt, og for min del raskt skifte til shorts og sport -bh, der væsketapet stadig måtte etterfylles! Det var ikke rare biten opp til første topp, Nørdre Larstinden. Selvsagt mengder med steinur, men i underkant av 450hm., veldig grei skuring. Fra her var det to alternativer videre. Enten omgåelse og "normalveien" i vestflanken, eller ryggen over. Ryggen består av et lite, men luftig hopp, litt rusling og et avsluttende nedhopp fra N mot S. Vi valgte omgåelsen denne veien. Den var ganske grei å finne, men på grunn av skygeside og tidligere nedbør var den både litt sleip og noe løs, selv om vi kom oss greit forbi og tok oss opp igjen på toppunktet før rappellen. Her var det på med sele og hjelm og finne å frem tauet. Vi hadde med et tynt 30m tau, som skulle holde fint. Marius kløv først ned på hylla der rappellfestet er, mens jeg og Lars kom etter. Her hang det en rappelslynge med stålring, som gjør rappellen veldig lettvin. Selvsagt forsterket vi med en ny(gul) slynge. Selve rappelen var kun ca. 8m. Nede i skaret valgte vi å ta med tauet videre og gå på løpende siden det kunne være litt vått og sleipt oppklyv mot toppen. Veldig kult videre etter rappellen var hulen man skulle krype gjennom for å komme til siste oppstigning. Det var en stor sprekk i fjellet hvor man kan passere både høyt og lavt. Den laveste var smalest, men den gikk helt fint selv for de gravide å komme seg gjennom!

Oppe på toppen var det helt fantastisk utsikt, både mot Snøhettatraversen, Langvasstindene og hele rekka med Bruri. Vi hadde brukt ca. 5,5t. hit. På hylla mellom Hettpiggen og opp til Vestre kunne vi se flere taulag på veien. Samtidig kunne vi se tre personer på Store Langvasstinden, der jeg visste at en av de var Marianne Gråberg. En liten meldingsutveksling og det var bekreftet at de stod på andre siden! På toppen ble den en skive og tid til en liten fotoseanse av Lars på Larstinden, som sjeldent har følt seg mer hjemme!

To personer ventet ved rappellen før vi kom tilbake dit. Ingen grunn til hast i dette finværet! Returen gikk veldig fint, og klyvinga var veldig grei, kun grad 2-3. Vi klatra opp risset til høyre for rappelen(se bilde), Marius klatra først, så kom jeg og Lars etter i hver vår ende. Her var 15m akkurat nok til å komme oss opp på hylla over rappellfestet.

Videre valgte vi å gå ryggen tilbake til Nørdre. Det angret vi ikke på. Selv om det var luftig et par partier var det tørt og fint. Først måtte man klatre opp på en hylle(tidligere beskrevet som nedhopp). Men min noe reduserte bevegelighet var det litt klønete, men jeg kom med omsider opp. Ryggen avsluttes med et luftig hopp mellom fritt fall. Greiest å ta denne veien fra S mot N.
Vanligvis hadde jeg ikke brydd meg om dette, men denne gangen kjente jeg litt mer på "gravidnerver" enn ellers, og nølte litt før jeg hoppet over. Ble litt overrasket og flau over egne nerver, men det er vel kanskje normalt?! Fra her var det av med sele og tau for å komme seg ned til foten av fjellet igjen.

Vel nede ved vannet var det godt å komme seg ut av ura, det var vi alle enige om med litt "moe" knær. Vi lå dessuten godt an i rute til å skulle rekke bussen om vi var heldige. Slik kunne vi ta et par drikkestopp på returen selv om vi holdt tempoet gående. Returen ut dalen virket evig lang og mot slutten begynte kroppen å kjenne at dagens tur hadde vært en påkjenning. Her var jeg glad jeg gikk med staver!

Tilbake ved teltet kunne vi se laang kø til bussen, over en time før 1940 bussen skulle komme. Det viste seg at ekstrabussen ikke dukket opp grunnet Moskus i veien. Vi ville gi det en sjanse til tross for køen og pakket sammen telt og utstyr. Før hjemreisen rakk vi en kaffe og en liten feiring sammen med Movegen som endelig hadde 2000m lista komplett! Veldig kjekt å følge de på veien og i mål! Jammen var vi ikke mer heldige enn å få plass på bussen også. Bussen var stappfull, med bagasjerommet fullt og folk stående gjennom hele midtrabatten, var det muligens det farligste vi hadde gjort så langt på turen!

Takk for oss for denne gang, vi kommer tilbake. Nå gjenstår bare Hettpiggen, det vil likevel si målet om å gå Snøhettatraversen for vår del! Håper på å få en dag som denne. :D

© Ragnhild Rosten

© Ragnhild Rosten

© Ragnhild Rosten

© Ragnhild Rosten

© Ragnhild Rosten

© Ragnhild Rosten

© Ragnhild Rosten

© Ragnhild Rosten

© Ragnhild Rosten

© Ragnhild Rosten

© Ragnhild Rosten

© Ragnhild Rosten

Startzeitpunkt	13.07.2024 07:10 (UTC+01:00 SZ)
Endzeitpunkt	13.07.2024 18:10 (UTC+01:00 SZ)
Gesamtzeit	11h 00min
Zeit in Bewegung	10h 12min
Pausenzeit	0h 47min
Gesamtschnitt	2,3km/h
Bewegungsschnitt	2,5km/h
Entfernung	25,7km
Höhenmeter	1.086m