Blåfjellet - Stranda, 387/404 (12.07.2024)

Fra Geiranger kjørte vi inn veien ved Hole hytteutleie og så bratt sving til høyre litt opp i bakken. Vi hadde hørt med Hole hytteutleie om mulighet for å parkere der, men de hadde bare mulighet for å tilby parkering på dagtid frem til klokka seks, men han sa at folk pleide å parkere langs veien like før krysset. Vi kjørte derfor opp her og parkerte. Veien videre er skiltet med forbudt for motorkjøretøy. Vi fulgte veien oppover svingen mot Grindalssætra. Den gikk etterhvert over til å bli en grei sti. Det var noen høydemetre som skulle forseres på vei opp, men det var en fin sti med benker plassert på strategiske steder der det er fin utsikt til vanlig. vi gikk i tett tåke så fikk ikke noe glede av utsikten. Da vi kom til Grinddalssætra var tåka enda tettere, så kanskje 50 meter. Vi fortsatte litt innover stien til vi fant ett fint sted å slå opp telt. Yr hadde lovet fint vær neste dag, så vi satset på at tåka ville forsvinne i løpet av natta.

Neste morgen våknet vi til tett tåke. Jeg ventet en god stund for å se om tåka forsvant, men tilslutt bestemte jeg meg for å gå og håpe at tåka bare lå nede i dalen. Bjørn var ikke så lysten på tåketur så han ble igjen i teltet. Jeg fulgte stien ett lite stykke til, men den går til Vinsåshornet, så som ligger på feil side av elva, så etter å ha gått forbi broa var det bare å finne en grei vei over myrene. Litt fuktig i myrene men ellers greit å gå. Jeg passet på å ikke dra opp i høyden for tidlig for å unngå unødig steinur som Knut Sverre advarte om i sin turrapport.

Ved ca 1000 moh krysset jeg over elva. Jeg var litt skeptisk på forhånd siden det har vært veldig mye nedbør i det siste, men det var helt uproblematisk å krysse elva tørrskodd her. Nå var det bratt opp mot Kupevatnet, men ingen problem å finne grei vei opp stort sett på vegetasjon. Unngikk stort sett steinur fram til rundt 1200 moh, men siste biten opp til vannet var det noe steinur som måtte forseres. Krysset elva igjen like før vannet, også her ingen problem å steingå. Nå kom jeg ut av tåka og fikk sett fjellene rundt meg som lå over tåka.

Fra Kupevatnet var det mindre bratt, men bare steinur videre. Den var stort sett grei å gå i, men fra ca 1600-1700 moh var ura litt mer utfordrende med tildels store steinblokker, men ingen problem å komme seg opp. Det flatet mer ut på toppplatået. Jeg gikk bort til en liten varde først før jeg gikk bort til storvarden. Ikke lett å se hva som er høyste punkt her. Boka i røret på toppen var klissvåt og umulig å skrive seg inn i. Kjempefin utsikt mot fjellene, tåka lå fremdeles i dalene.
Etter ett lite opphold på toppen gikk jeg samme vei tilbake. Benyttet meg av snøfelter på vei ned ura til Kupevannet så da gikk det radig unna. Tåka forsvant også fra dalen nå så da jeg kom ned til teltet var all tåka vekk. Bjørn hadde pakket sammen leiren og var klar til å gå da jeg kom ned så da var det bare å nyte utsikten mot Geiranger på vei ned fra Grinddalssætra i det flotte sommerværet.

© Solveig Føreland

© Solveig Føreland

© Solveig Føreland

© Solveig Føreland

© Solveig Føreland

© Solveig Føreland