Vestegga på Store Vengetind (27.06.2024)
Skrevet av Olaeros (Ola Esten Røssum)
Bestigninger | Store Venjetinden (1852moh) | 27.06.2024 |
---|
Med Kjell. Startet fra Vengedalen klokka 10. Varmt og fint vær. Fulgte hovedstien oppover til litt før tregrensa, før vi holdt høyre og siktet oss mot Vestgjelet. Hadde lastet ned et gammelt gps-spor fra Sondre som vi delvis fulgte etter hvert. Kollektiv mental svikt i taulaget da vi etter ca 1 times anmarsj så et dieder litt til venstre for ryggen som går langs Vestgjelet som vi begge mente måtte være diederet i første taulengde fra føreren. Vi racket opp og startet klatringa. Etter to litt rotete taulengder skjønte vi tegninga da vi kom opp på ryggen og fikk utsikt videre. Det var bare å pakke ned tauene og klyve videre oppover. Komisk å tenke på at vi begynte å klatre 600 hm under toppen.
Mye klyving i øvre del av anmarsjen, deilig å ha tørt fjell å gå på. Her ble vi litt mye opphengt i GPS-sporet til Sondre, som tydeligvis var noe upresist. Vi kløv oppover og kikket etter mulige alternativer for å traversere ut til venstre til Drømmediederet, men det ble bare brattere og brattere, og ingen åpenbare alternativer for å traversere ut. Plutselig kjente jeg igjen noen formasjoner fra føreren som fikk meg til å skjønne at vi var et godt stykke opp i Vesteggen-ruta, omtrent på samme høyde som selve Drømmediederet. Vurderte muligheten for å rapellere ned i bunnen av Drømmediederet, men slo det fra oss da vi begynte å få litt dårlig tid.
Vi bestemte oss for å fortsette rett opp ruta vi allerede var i gang med, og fant fram tauene. Det ble 5 fine taulengder i fast fjell og stort sett velsikra. Ingen store vanskeligheter, Knortesvaet (4+) var fint, men litt vanskelig å sikre siste del på en fornuftig måte. På de andre taulengdene var det en og annen svapassasje som krevde litt fokus, men stort sett veldig greit. Oppe på ryggen gikk vi en taulengde på baksiden av en pinakkel som lignet på et kanonløp, og videre opp på toppryggen. Pakket ned tauene og traverserte langs et tydelig tråkk over til normalruta.
Veien ned igjen var det kjipeste, mye klyving og til dels vanskelig å finne beste vei. Etter hvert en del løst også. Uendelig lang bakke ned fra ryggen til dalen, heldigvis på ganske god sti etter hvert. Men beina fikk kjørt seg ned her.
Kommentarer