Austanbotntraversen (27.06.2024)

Endelig klaffa det med værmelding og guide. Sondre, som har losa oss over de "skumleste" ryggene, var opptatt hele sommeren. Vi forsøkte med Kristoffer (som var med over Skagastølsryggen), men det kom snø i hauger og lass da han hadde mulighet. Jotunheimen Arrangement fant en åpning til oss, og vi tok det på sparket. Turplanlegger var i formening om at vi hadde klart dette uten guide, men som dere vil lese - Sekretæren er sjeleglad for at jeg fikk trumfa gjennom å bruke guide...

Reiste inn til parkeringa på Berdalsbandet dagen før. Even som skulle være med oss kom også, så vi fikk lagt ei "slagplan". Starta fra teltet ca. 0600. Skodda lå over toppene, men god temperatur. Grei transportetappe fram til Sørryggen, og ingen utfordringer før vi sto på toppen av S2 ca 2 timer og et kvarter etter start.

Greit fram mot pinakkelen, og ingen utfordringer opp denne. Even firte oss ned på andre sida. Så langt alt vel. Men... Så kom vi til svaene. Her var det særdeles lite hyggelig. Bekken rant nedover, og Even sa han aldri hadde sett så mye vann der. Standplass i bekken, og vanskelig å finne feste til føttene for og komme seg videre. Sekretæren var langt fra komfortabel. Kom oss da opp på Søre til slutt. Tåka var fuktig, og det var halvglatt på steinene.

Sakte men sikkert fram til V0. Her var det et opptak Sekretæren slet med å komme opp, hadde vært en fordel med svasko her. Fikk det da til til slutt, med rå makt og et dytt i rumpa... Turplanlegger etter - lett som en plett. Irriterende hvor mye bedre han mestrer dette enn Sekretæren... Ingen store utfordringer videre, men slitsomt for et hode med høydeskrekk å være fokusert så lenge - noe som gjorde utslag når vi skulle ut til toppunktet på Store. Her har vi vært før (for mange år siden) - men det var med nød og neppe Sekretæren turte å driste seg ut denne gangen. Skylder på lite søvn og mental utladning ;) Etter litt sirkus kom vi oss da ut.

Greit ned, men ingen snøfelt vi turte stole på - så det ble i ura. Firing over hammeren. Greit opp igjen til Vestre. Her tok vi dagens første "ordentlige" matpause (ble spising under venting på undervegs). Bare sjarmør etappen igjen, men den ble skikkelig vindfull. Det kom noen kast så det flaksa både capser og folk. Håpa på snøfelt å gå på, men det var ikke så mange igjen av dem. Benytta de som var ;)

Vi har lest utallige turrapporter, og de fleste sier at dette er en artig og "enkel" travers. Mulig det var forholdene som gjorde det - men dette er kanskje den mest mentalt krevende traversen vi har gått (Sekretærens ord - Turplanlegger kan jo spasere hvor det skal være).

Endelig er "dertene" på sørryggen kryssa av, og Hurrungane 2K unnagjort. Takk for losing over i de krevende forholdene til Jotunheimen Arrangement, og til Turplanlegger som fortsatt er tålmodig med sin høgderedde turkompis.

© Kjetil Flatmoen

© Kjetil Flatmoen

© Kjetil Flatmoen

© Kjetil Flatmoen

© Kjetil Flatmoen

© Kjetil Flatmoen

© Kjetil Flatmoen

© Kjetil Flatmoen

© Kjetil Flatmoen

© Kjetil Flatmoen