Vakker fjelltur i utfordrende terreng (22.06.2024)  

Startet i strålende solskinn men passende temperatur sammen med risvollhilde (Hilde Risvoll) og vår trofaste Border Collie Hauru fra Vassvatnet. Han fikk umiddelbart los på en stor gruppe av våre firbeinte venner i hvitt som var i utmarka når vi gikk oppover. Stien fant vi ikke før litt etterhvert oppover lia, gikk litt mer til vest.
Når vi så etterhvert kom til nedre Kvannskardvatnet, så vadet vi over muren ved begynnelsen av vannet. Hauru var litt redd for dette, så godt at vi hadde tatt på sele så han kunne holdes i denne. Etter dette fant vi ut det nok var tryggest å følge ruta som knutsverre (Knut S. Andersen) hadde valgt med å gå rundt midtre Kvannskardvatnet, og ikke direkte mot siste passet slik Sola19 (Solveig Føreland) gjorde. Når jeg betraktet denne muligheten på avstand må jeg si at det så temmelig tøft ut med bratte sva med bare få gressbakker å ta seg over. Når vi kom over til andre siden av vannet tenkte vi å krysse litt skrått over ura slik knutsverre (Knut S. Andersen) hadde gjort. Faktisk er jeg uenig med ham i at det var bedre å gå her, syntes traseen langs vannet (som vi tok på tilbaketuren) var bedre siden det ble kortere gåing langs ur. Oppover mot toppen gikk det egentlig greit, men ned igjen fikk vi merke at det var MYE løs rullestein. Her måtte man trå veldig forsiktig for ikke å kolifjompe eller løse ut stein på partneren.
Egentlig var det litt krevende å komme seg ned lia fra Øvre Kvannskardvatnet, vi så at det kanskje hadde vært lettere å finne god sti på nordre side av elva, istedenfor å gå ned sør for denne slik vi gjorde. Når vi så var gjennom ura, var det bare å sjarmør-etappen igjen ned, men det ble en lang tur, med mye krevende terreng. Denne vil jeg klassifisere som langt vanskeligere enn en 2-er slik det står nå.