Vindfjell & Stubbekollen m/flere - Siljan/Larvik (17.06.2024)

Ved motorbanen nordvest for Haukesjø svingte jeg av fylkesvei 32, kjørte gjennom den automatiske bommen med skiltavlesning, og fortsatte på god grusvei til Viddaseter parkeringsplass. Der var det så gode parkeringsmuligheter at jeg nesten ble i villrede på hvor jeg skulle sette igjen bilen. Ikke greit med altfor stor parkeringsplass heller ... Etter kort betenkningstid fant jeg ut at jeg like gjerne kunne parkere like ved der stien mot Vindfjell (621) starter.

© Nils Haugene

Det fine med Vindfjell (621) er at det går sti helt til topps. Noe som imidlertid ikke var så fint i dag, var alt vannet! Jeg visste det hadde regnet litt i det siste, men at det skulle være så ekstremt vått hadde jeg ikke forestilt meg. Flere plasser var jo stien en bekk. Myrene var stort sett dekket med overvann, og de fleste søkk var små vannpytter. Det var kun over små kuler og høyder i terrenget at skoene ikke ble utsatt for masse fuktighet. En lyd jeg måtte venne meg til i dag, var lyden av surkling. Jeg hadde nylig impregnert turskoene, men allikevel var jeg allerede våt på den ene foten da jeg nådde Vindfjell (621).

© Nils Haugene

© Nils Haugene

© Nils Haugene

Toppvarden på Vindfjell (621) var høy og flott. Utsikten var imidlertid begrenset på grunn av det nokså slake toppområdet og skogen rundt. Men det var litt trivelig der oppe, og særlig nå da sola varmet i det fine været.

© Nils Haugene

© Nils Haugene

På tilbaketuren fulgte jeg samme sti, men nå tok jeg tre avstikkere oppom noen mindre topper som ikke bød på den store omveien. Den første av disse småtoppene, Vindfjell Nordøst (614), hadde jo ganske bra utsikt faktisk, og jeg kunne se en del av landskapet rundt. Dette var jo en mye finere topp enn selve Vindfjell (621).

Generelt var det nesten bedre å gå i lyngen og terrenget utenom stien. Mye mindre sølete og vått på de tre småtoppene jeg var oppom, men det er klart, her gikk jeg også over høyder i landskapet. Vannet renner jo stort sett vekk derfra ... Allikevel ble det til at jeg i hovedsak gikk i stien siden dette var lettere med tanke på orienteringen. Da slapp jeg å ha kartet på Peakbook-appen oppe til stadighet. Jeg var uansett våt på den ene foten nå, og kjente det komme på den andre også.

© Nils Haugene

© Nils Haugene

© Nils Haugene

© Nils Haugene

© Nils Haugene

Da jeg var tilbake på parkeringen, hadde jeg ikke tenkt å gi meg helt ennå. Jeg spaserte bare forbi bilen, og tok fatt på stien som går opp til toppen av Stubbekollen (617). Denne stien er ikke på kartet, men den er god og tydelig hele veien opp. Her var det også mindre bløtt, men det skyldes nok at det var mer eller mindre konstant stigning hele tiden. Kun et par korte partier hvor det surklet godt under skoene litt før toppen.

© Nils Haugene

Noe skog rundt toppen av Stubbekollen (617), men også en del utsikt hvis man flytter seg rundt på toppområdet. Jeg gikk bortom det nordøstre punktet også. Egentlig ganske fint på Stubbekollen, med noe nakent berg her og der, og spredt skog.

© Nils Haugene

© Nils Haugene

© Nils Haugene

Fra noen andre turrapporter hadde jeg sett at det var mulig å gå en rundtur over Stubbekollen (617). Jeg hadde jo gått opp fra vest, og så skulle det være en sti som gikk ned mot sør og deretter ville skrå vestover mot parkeringen.

På returen ville jeg altså prøve den sørlige stien, men her misset jeg et stidele, og endte opp med en stor omvei. På ca 580 meters høyde skulle jeg tatt til høyre på stien som ikke ses på kartet. Her gikk jeg ganske fort nedover, og i mine egne tanker, og fortsatte på stien man ser inntegnet på detaljerte kart. Feilen oppdaget jeg såpass sent at jeg ikke orket å gå opp igjen, men satset i stedet på at det ville ta av en sti ned mot høyre, mot Trengslemyr. Det skjedde jo ikke, og jeg måtte helt ned til hyttefeltet ved Mattiaskilen, ved Langvann. Der kunne jeg gå tilbake mot bilen på stien som går over Trengslemyr, hvor det selvsagt ble enda mer surkling på søkkvått underlag. Denne bommerten gjorde at jeg fikk 100 ekstra høydemeter, og omtrent 1,5 km lengre å gå. Ja ja, mer trening i det minste, selv om jeg ikke akkurat tenkte slik der og da.

© Nils Haugene