Denne hadde jeg grudd meg litt til, og utsatt i det lengste, for John hadde sagt at her var det bushing.
Folka som satt på verandaen i huset ved veien sa jeg ikke burde ta sjangsen på å satse på at bommen holdt seg åpen, så da parkerte jeg ved bommen og sykla inn med Flaks på slep.
Fant aldri noe tydelig traktorspor, men et og annet tråkk som bare forsvant ut i intet. Siste stykket fant jeg en sti som gikk an å følge.
Med hund på slep i busheterreng ble det akkurat den dritturen jeg forventa, og toppen ble raskt omdøpt til Tøysekollen.
Ser andre sier de ikke vil huske denne toppen, men dette er akkurat slike topper jeg husker fordi jeg ALDRI skal tilbake!
Kommentarer