Bjørnåsen, Svarttjennshaugen (09.06.2024)

Sykkelstøtta topptur i Elverum denne helga også. Været tilsa ikke noe mer omfattende, og styrtregn ned mot Elverum la an tonen.
Parkering vest for Skjefstadfossen. Første sykkeletappe ut på riksvegen, så litt bygdeveg, så skogsveg. Oppholdsvær, godt pakka grus og åpent, fint skogbilde.
Etter hvert kom myra der det ville være best å kaste seg ut i skauen. Den var grøfta, tett vegetert og lite innbydende. Men heller ikke denne myra varer evig, og det var få meter og minutter til topps. Et råttent elgjakttårn og ingen utsikt. Heller ingen bjønn. Et sensasjonelt møte med tre andre som ville til topps på veg ned.
Rask skyss ned i dalen. Nå var det svarte skyer over nordre del av Solør- Odalsmassivet. Umerkelig stigning inn mot militærtinden. Til slutt snuplass, sykkelskojogg i høg lyng og kompasskurs rett nord.
Toppen er uspektakulær, med litt utsyn mot ei myr i nord. Og PB-punktet balanserer mellom villedning og veiledning, feilplassert som det er. Som de vanligvis er i Hedmark.

Jeg brukte erfaringene fra til-turen på veg tilbake og fant ei bedre linje, mer rett nord - sør og mer på rygger i terrenget. Samtidig sprang jeg inn i en svart sekk, og for en gangs skyld med kartapper som eneste kart, håpa jeg at det gikk an å ha mob'en i hånda helt til jeg ante vegen i sør. Det gikk akkurat.
Raskt på sykkelen, regn, striregn, hagl, strihagl. Jeg brøyt kontinuiteten og krøyp under graner og greiner. Lyn og torden. Noen tiendels sekund mellom lys og lyd. I en litt roligere nedbørsperiode fant jeg ei ny gran. Ny smell.
Tok sjansen på at lynet ga seg. Vegen hadde fått erosjonsrenner. Grus i øya. En viss varme i låra, som jobba kontinuerlig, men ellers nådde ikke de få varmegradene inn under treningstøyet.
Parkering, krampeaktig skift, og klar for nye skybrudd under biltak på E6.