Pilgrimsleden fra Os til Singsås (04.06.2024)

For info om Østerdalsleden som vi gikk en del av se Østerdalsleden

Dag 1 Os - Vangrøftdalen, 21,1 km
Vi parkerte bilen på Singås stasjon og tok morgentoget til Os. Fra togstasjonen gikk vi gangbroa over Glomma og fulgte veien opp forbi Os kirke og ned til Riksvei 30 som vi fulgte noen få hundre meter til vi tok inn til høyre på grusvei skiltet mot Moseng og Pilgrimsleden. Fulgte så denne grusveien oppover dalen til Dalsbygda. Ved Jokeren i Dalsbygda sto det skilt mot pilegrimsleden opp til venstre, fulgte denne asfaltveien noen få hundre meter til det var ett pilegrimsmerke ved en skogsbilvei som vi fulgte ett lite stykke før vi kom inn på grusvei igjen. Det ble nå endel kilometre på grusvei og asfaltvei til pilgrimsleden plutselig tok en liten avstikker fra veien like etter en ferist ved Myrtrøvollen, der så vi plutselig en merking til venstre langs ett innegjerdet område med dyrket mark og så langs en skogsbilvei før vi igjen kom inn på veien. Man må være litt oppmerksom på merkinga av leden, for langs veien er den bare merket i kryss der en skal ta av fra hovedveien. Ved Nygårdsvollen fulgte vi merkinga opp til en seter og så fortsatte det langs krøttersti videre. Stien var ikke alltid like synlig, og den sto ikke på kartet mitt hverken på gps eller på papirkartet, men vi fant nå frem og etter litt over fire kilometre var vi tilbake på veien igjen. Fant ett sted å slå opp teltet på en sandvoll like ved elva.

Dag 2 Vangrøftdalen - Hognabu 19,7 km
Neste dag våknet vi opp til flott vær igjen og la i vei videre langs Pilgrimsleden. Vi fortsatte på grusvei ca 3 km til pilgrimsleden gikk inn på en sti. Her var det ikke godt merket i krysset, pilgrimsmerket sto inne på en åpen plass ved siden av veien der det også var toalett, så det var bare tilfeldig at vi så det. Resten av dagen gikk vi på sti og kom opp i høyden og over tregrensa. Forollhogna var godt synlig. Det var noen få snøfelter som måtte krysses, men ellers bart og fint å gå. Oppe på snaufjellet var det flere stier og ikke alltid merkingen var like lett å få øye på, men de gikk stort sett i samme retning, mot Forollhogna. I sørenden av Forollsjøen lå det endel hytter, og den tydelige stien gikk bort her. Vi fant etterhvert ut at det var feil sti å følge her, den gikk bare ut på odden, så vi måtte gå tilbake litt før vi fant merkinga til Pilgrimsleden som da gikk på en mye mindre synlig sti. Vi gikk langs foten av Forollhogna til Hognabu (Forellhognakoia) som har en åpen del og en del som kan leies. Vi inkvarterte oss i den åpne delen som har en sengeplass, gass til koking og ovn. Det var oppgitt vipps nummer der man kunne betale 50 kroner for å raste der. Jeg har vært ett par ganger på Forollhogna før, men tok meg en tur opp til toppen nå også, var bare 1,3 km i luftlinje. Tåka kom og gikk litt, men fikk litt utsikt fra toppen. Vi overnattet i den åpne delen av Hognabu.

Dag 3 Hognabu - Storbekkøya Museumsseter, 16,9 km
Dagens etappe gikk først i kjempeflott lettgått høyfjellsterreng. Stort sett greit å finne stien her, må bare passe på å ikke ta ned til venstre der parkeringa til Forollhogna er, men følge pilegrimsleden rett frem. Vi ble også litt i stuss ved Grøthaugen, for der var det noen store varder som gikk nedover, men vi fant fort ut at det ikke var de vi skulle følge. Etter å ha passert nasjonalparkgrensa, gikk stien nedover mot Budalen og vi kom etterhvert inn på grusvei som vi fulgte ned til Storbekkøya Museumsseter. Det var kjempeflott vær så vi bestemte oss for å nyte resten av dagen her. Mange flotte gamle hus og informasjonsskilt om jernutvinning. Det var to gapahuker og toalett her samt en fin gresslette ved den ene gapahuken der vi etterhvert slo opp teltet.

Dag 4 Storbekkøya Museumsseter- Pilegrimsbua ved vardene, 16,5 km
Dagens etappe gikk først på grusvei nedover Budalen omgitt av skog, grønne enger og gårdsbruk. Like ved Storbekkøya Museumsseter er det en åpen bu tilhørende Synnerdalen beitelag det går ann å overnatte i. Der var ett fint lite kjøkken og sofaer å ligge på. Vi tittet bare inn før vi gikk videre. Det ble ett lite stykke på asfalt før vi fulgte skilt mot Storbudalen. Her var det ikke noe pilegrimslede merking som vi så. Etter å ha gått over broa tok vi første grusvei til venstre og fulgte denne veien til gårdsbruket ved Storlia. Vi møtte bonden her som forklarte hvor stien videre gikk, veien var nemlig lagt litt om her pga bygging av nytt fjøs. Pilegrimsleden forlot her veien og gikk først over ett jorde, her var det ikke synlig sti, men flere merkepinner viste vei. Så var det for det meste relativt tydelig sti og godt merket oppover i skogen og opp på snaufjellet. Det var tåke i høyden, men vi gikk under tåka. Fin sti med noen få myrpartier og noen få snøflekker. Vi gikk til høyeste punkt på stien der den åpne Pilegrimsbua ved vardene ligger. Det er Midtre-Gauldal kommune som driver den og den har to sengeplasser. Vi slo oss til her for natten. Det var en veldig flott bu med gassbluss og kokekar, eneste aberet er at det er ett stykke til rennende vann så kan være lurt å fylle opp flasker ol i bekken man passerer ett stykke før man kommer til bua. Kjempefin utsikt! Det sto oppslag med kontonummer der en kan betale inn det en selv tenker overnattinga er verdt.

Dag 5 Pilegrimsbua ved vardene - Singsås, 14,9 km
Vi våknet til endel vind, men ellers kjempeflott vær og fortsatte vår ferd ned fra vardene til Singsås kirke. Godt merket sti og flott terreng å gå i. Kom etterhvert ned på grusvei som gikk ned til kirka. Vi stakk en tur innom butikken på Singsås og kjøpte oss en is som vi koste oss med i sola. Ferden videre gikk på sørsiden av Gaula, først på vei med fine gårdsbruk på hver side, så oppover i skogen på skogsbilvei. Her gikk vi feil, skulle tatt av nedover mot Gaula litt før vi gjorde det, men vi så ingen merkinger her og fant ett dyretråkk som vi fulgte bratt nedover i tett skog, så ikke helt ideelt, men kom ned på grusveien der pilegrimsleden går videre etterhvert. Da var det bare å gå på vei siste biten til Singsås stasjon der bilen sto og ventet på oss. Her var det ingen pilegrimsskilt å se noe sted, men vi viste hvor vi skulle gå, så det var ingen problem å finne frem.