Kastedalskotet (30.05.2024)
Skrevet av siroho
| Distanse | 3,2km |
|---|---|
| Høydemeter | 256m |
| GPS |
|
| Andre besøkte PBE'er | Kastedalskotet gapahuk (635moh) | 30.05.2024 11:23 |
|---|
Kastedalskotet med en tur oppom Geitaråsen
Jeg hadde avtalt tur med Aud, og selv om det var meldt regn, så la vi ut på tur. Turen skulle gå ned en av Sondre Norheim sine berømte låmer.
Vi kjørte til Morgedal og parkerte på østsiden av Moskeid på en vedplass. Greit i dag i regn, men her kan det være aktivitet på dagtid.
Dette turmålet er med på Kviteseid sin Titopper og stien skulle være merket og var beskrevet på ut.no. Vi fulgte anbefalingen og gikk rundturen med å følge asfaltvegen i retning Morgedal, så tar vi av til venstre og igjen venstre. Det står et infoskilt i starten, men der var stien tegnet inn feil, så spennende å se hvordan det ville bli oppover lia. Vi kom til en åpen plass og gikk forbi ei huske og trehytte, som ungene hadde gjort. Vi fant et stitråkk oppover, men det var tydelig at det ikke var den store trafikken her. Det var merket her og der oppover med røde streker på tre. Det bar rett opp og fulgte skrenten stort sett. Mange høye steg og en plass var det lagt ut stige på ei fjellside, og et sted ble det noe utsatt, vi måtte holde oss i en busk og dra oss over en knaus. Vi rotet oss bort et par ganger oppover, men fant fort stien igjen.
Det ble en liten tur oppom toppen på Geitaråsen, der det står en fin grensevarde. Stien fortsatt bortetter åsen og gikk en del ned før gapahuken i Kastedalskotet dukket fra. Det var veldig frodig der og gapahuken var ikke mye i bruk. Den var stor og tett, men sittebenkene var smale. Utsikten ble til åsen på andre sida ellers hadde det grodd veldig til.
Etter en god pause skulle vi følge ned skotet og det var ikke lett. Det var vekster langt oppover låra og merka var ikke så lett å se. Vi prøve å se på ut.no sitt kart og peilet oss sånn noenlunde nedover. Det var ulent, bratt og mye planter. Vi visste at når vi kom ned til Kastedalen så skulle vi inn i skogen igjen. Vi tok ut en retning og jammen traff vi rett på stien som gikk inn i skogen.
Der fulgte vi en fin sti litt opp og så ned på ei skår, og så svinger det og går ned til veien. Fint å gå her i skogen, men bratt ned var det også, men fin skogsbunn å gå på.
Regnet kom og gikk, så vi var temmelig gjennomblaute da vi kom ned, men humøret var på topp. Fin tur i vill natur, brattere enn jeg hadde sett for meg. Her var det nok ikke mange titoppersankere som hadde vært ennå, og heller ikke noe tur for de minste barna.
Kommentarer