Sandbekkmana/Høgflaka m/flere i Nordmarka (29.05.2024)

Sandbekkmana ligger så langt fra nærmeste parkering at her ble jeg nødt til å "jukse" litt. Det ville blitt i overkant mye grusveitrasking på en ettermiddag om jeg ikke tok med elsparkesykkelen på denne turen.

Jeg satte igjen bilen på den store parkeringsplassen ved Damtjern. Derfra brukte jeg elsparkesykkelen til jeg var sør for Blekksjøen (eller Bleiksjøen, som det står på noen kart). Grusveien innover egnet seg veldig godt for elsparkesykkelen helt til jeg hadde passert Storflåtan, så inn dit kjørte jeg på maks hastighet (20 km/t) så å si hele tiden. Men Haukveien, som går på sørsiden av Blekksjøen, var langt mindre egnet for en doning med såpass små hjul. Så der gikk det mye saktere.

© Nils Haugene

Like sør for Blekksjøen tar det av en traktorvei/sti som går ned til Styggedalsveien. Der denne traktorveien tok av fra Haukveien parkerte jeg elsparkestykkelen i skogen, og satte i gang med selve fotturen.

© Nils Haugene

Stien/traktorveien som jeg fulgte til Styggedalsveien, var temmelig fuktig på myrområdene. Derfor var det i grunn godt å traske på Styggedalsveien et stykke, hvor jeg i hvert fall slapp å styre unna våte partier. Etter Styggedalshytta gikk jeg ut i terrenget. Her var det bratt et kort parti opp mot en skogsbilvei. Denne veien krysset jeg bare, for å fortsette i skogen mot Høgflaka. Inni skogen her dukket det opp en gammel traktorvei. At denne traktorveien ikke finnes på kartet forstår jeg, for den ble etter hvert så gjengrodd at det til tider var vanskelig å se hvor den gikk. Siste biten opp mot Sandbekkmana Vest (612) var lettere, for her gikk jeg fritt i skogen igjen.

© Nils Haugene

© Nils Haugene

© Nils Haugene

For å komme fra vesttoppen (612) og bort til høyeste Sandbekkmana/Høgflaka (618), måtte et par bratte skrenter omgås. Høyeste topp hadde en stupbratt skrent mot vest, så her måtte jeg ta en sving mot nord for å komme opp. Denne toppen hadde bare små gløtt av utsikt, men noe bedre ble det på ryggen like sør for toppunktet.

© Nils Haugene

© Nils Haugene

© Nils Haugene

Fra Sandbekkmana (618) og nedover mot sør fulgte jeg en liten rygg et stykke. Ganske åpent og lettgått på ryggen, men lengre nede ble det mer tett skog og til tider noe uveisomt.

Da jeg sto på grusveien mellom Høgflaka og Styggedalsmana, kunne jeg ha returnert mot Styggedalshytta igjen. Men for å redusere distansen hvor jeg måtte gå samme vei tilbake, ville jeg heller gå mot Butlerhytta. Og ruta dit la jeg via toppene Styggedalsmana (532) og Ormtjernhøgda (514).

Disse to sistnevnte toppene hadde ingen utsikt fra høyeste punkt. Opp mot Styggedalsmana (532) fulgte jeg traktorvei et stykke. Ellers mest vandring i stor granskog over denne toppen, bortsett fra under nedstigningen, hvor jeg traff på et lite område med små grantrær. Der var det fryktelig tett og kronglete. Men det løste seg med en gang jeg kom inn i den fullvoksne granskogen igjen. Nede i dalsøkket mellom toppene krysset jeg Styggedalsveien og en våt myr, og kom inn på en veldig gjengrodd traktorvei som jeg fulgte noen få meter. På nordsiden av Ormtjernhøgda (514) er det stiplet en sti på detaljert kart. Dette var en nokså utydelig traktorvei som jeg prøvde å følge over en fuktig myr og noen meter til, før jeg svingte oppover den stedvis bratte nordsiden på Ormtjernhøgda (514). Denne åsen har et stort og flatt toppområde med myrer og flere jevnhøye toppunkt. Jeg fant høyeste punkt, som var markert med en bitte liten varde. Deretter tilbake og nedover i skogen i nordsiden på åsen, hvor jeg nå skrådde mer mot nordvest siden jeg skulle vestover.

© Nils Haugene

© Nils Haugene

Etter besøket på Ormtjernhøgda (514) kom jeg ned på den gamle og utydelige traktorveien igjen, som jeg fulgte litt videre vestover. Da traktorveien forsvant, fortsatte jeg mest i terrenget videre mot Butlerhytta. Det dukket opp et og annet tråkk/sti jeg kunne følge noen meter, og noen hogstfelt som sørget for god oversikt og litt utsyn. Siste biten nedover mot Butlerhytta gikk jeg i et hogstfelt med mye småkratt og buskas, men her fant jeg også en sti som førte meg bort til veien ved Butlerhytta.

© Nils Haugene

Fra Butlerhytta fulgte jeg nå veien som går mellom vannene Åbortjern og Butleren. Det ble imidlertid ikke lange biten med grusveitrasking denne gangen, for snart var jeg tilbake på stien/traktorveien som går langs Blekksjøbekken. Så derfra gikk jeg samme vei tilbake mot Blekksjøen igjen, og videre til Haukveien hvor elsparkesykkelen var parkert.

© Nils Haugene

Elsparkesykkelen var nå veldig god å ha under returen, i hvert fall etter at den dårlige Haukveien var unnagjort. Fra Storflåtan gikk det radig unna, og snart var jeg tilbake på parkeringsplassen ved Damtjern igjen. Der hadde et par tyske bobiler nå parkert rundt min bil. De var i gang med grilling, og skulle tydeligvis overnatte på plassen. Jeg kom meg heldigvis greit ut og fikk kjørt hjemover til Lier.