Hydalsfossen (31.03.2013)

Written by 500fjell (Sondre Kvambekk)

Start point	Vavatn (1,130m)
Characteristic	Ice climbing
Duration	8h 00min
Distance	8.0km
Vertical meters	400m
GPS

Visits of other PBEs	Hydalsfossen (1,250m)	31.03.2013

Kjørte fra Stryn kl 06 og parkerte ved Vavatn drøyt 4 timer senere. Jeg og Johan skulle klatre klassikeren Hydalsfossen som kanskje er den fossen i Hemsedal med lengst holdbarhet siden den ligger i et skyggefullt nordstup på mellom 1200 og 1300 moh. Dette skulle bli meget spennende!

Innmarsjen gikk greit for seg i slakt terreng innover Ljotebotn. Fulgte ymse skiløyper på vei fram før vi siktet oss opp en bakke og over til utoset på vann 1350. Dette er tjernet som forsyner fossen med vann. Brukte en drøy time inn disse 3,5 km. Like før kanten der fossen stuper ned i Hydalen satte vi fra oss skiene og gjorde klart utstyret. Jeg brukte litt tid på å finne ut hvor det var best å rappellere seg ned fossen. Det er nemlig anbefalt å rappellere ned fossen før man klatrer den for å unngå skredfarlig terreng nedenfor fossen. Etter litt rekognosering fant vi is til å lage en abalakov/snufeste. Jeg gjorde en tabbe ved å bruke tennene til å åpne metallkroken på abalokhookeren, dermed mistet jeg en liten flis av fortanna. Heldigvis ikke større enn at jeg ikke må fikse dette hos tannlegen... Tok en 40 meters rappell ned til en egnet hylle for å lage en ny abalakov. Jammen er fossen diger og bratt, det var bare å psyke seg opp. Neste rappell var på rundt 55 meter, det holdt akkurat til å komme oss ned til innsteget for klatringa. I føreren står det at fossen er 140 meter høy, men jeg tipper heller at selve klatrefossen kun er 100 meter høy om man ikke tar med de bratte sigene lenger nede.

Johan fikk æren av å lede første taulengde opp til en balkong som så god ut for å sette standplass. Vi hadde kun 10 isskruer, så det var i det minste laget siden 4 av disse måtte brukes til standplassene. Johan følte at han ikke hadde helt dagen og ble fort sliten i armene, og når han ikke brukte armene fikk han krampe i leggene. Med flere hvilestopp kom han opp og fikk satt standplass slik at jeg kunne begynne klatringa. Jeg klatret i dag med randoskoene (Dynafit TLT5 Performance) mine, og disse var overraskende gode å isklatre med (tips: ta sportsteip på hullet bakpå skoen slik at spennelåsen ikke går inn i hullet). Johan ønsket at jeg ledet resten av taulengdene, noe som ikke gjorde meg noe.

Andre taulengde var den bratteste og gradert til WI4+. Jeg ledet en 40 meter lang taulengde på kun 6 isskruer i mellomforankringene, dette var ikke helt bra, men jeg ville så gjerne komme meg opp på den egnede hylla vi rappellerte ned fra i stad. Undervegs i taulengden hadde Johan mistet en del av tauet han skulle mate ut til meg og dette tauet hektet seg fast i en istapp lenger nede mens jeg stod i en litt utsatt posisjon. «Fan!», ropte Johan med sin svenske aksent. Heldigvis klarte han å fikse tauproblemene og jeg kom meg opp på hylla og kunne rope standplass. Den siste taulengden var mye enklere med kun korte bratte opptak. Standplass ble satt på samme plass som der vi rappellerte fra toppen. Lykken var stor da begge kom opp uten å ha mistet noe slik at vi måtte ned og hente det. Johan var i storhumør og sa at turen til Sylen nok var den mest estetiske opplevelsen denne påsken, men dette var det mest intense. Etter å ha opplevd hvilken natur som finnes i Hemsedal og hvordan fossene her oppe blir til av skaperverket kan Rjukan bare gå og legge seg (satt litt på spissen). Det er kulere å reise opp hit for å klatre storfosser enn å klatre nede i en mørk dal som Vestfjorddalen, selv om det er fine fosser der og så blir opplevelsen større her.

Rir inn i solnedgangen, eller i alle fall kjører på ski.

Tilbake igjen var det bare å ta fart i den første bakken og suse tilbake mot Vavatn. Siste delen ble det litt staking og skøyting. Johan gikk ut hele dalen med feller på skiene og brukte naturligvis en del lenger tid. Nå bar det ned til campinghytta på Moen for å lage seg kyllingmiddag.

Takk for en fin tur!