Sinuberg (22.05.2024)

Geschrieben von siroho

Entfernung	3,4km
Höhenmeter	300m
GPS

Besuche anderer PBE	Sinuberg (690m)	22.05.2024 13:31

Sinuberg - utmarksbeite på sitt villeste

I dag startet turen hjemmefra på el-sykkel, og så bar det oppover bakkene i Åsheimgrend. Det gikk lettere enn jeg hadde trodd. Det ble en stopp ved kikkeskåpet og så videre inn i Kivledalen til Tresland. Her tok jeg en runde og telte søstermarihand, 74 kom jeg til.

Så sykles jeg videre til Mittigard Kivle og parkerte sykkelen der i grøfta. Kari og Inger ville også være og jeg møtte dem ved stistart.

Så startet vi vandringen i en blomstereng uten like. Det gikk i sikksakk i starten og etter hvert mer og mer rett på. På turen gikk vi forbi to felt med søstermarihand og vårmarihand. Det var merket med ståltrå med noen røde små skiver og plastikkband på tre oppover. Vi var glad for merkingen for ellers kan en fort rote seg bort her. Vi kom ut av det en gang da vi misset en sving, men vi kom fort inn på det igjen.

Etter hvert nådde vi skåra vi skulle gå opp. Her var det gjort en kjempe ryddejobb for å komme fram. Bratt var det, og maur var det, utsikten dukket opp. Spesielt å gå her med fjellveggen på den ene siden og stupbratt på den andre, men det var ikke på noen måte eksponert. Vi måtte forbi ei maurtue som hadde vokst seg stor, og det krydde av maur på stien, i buskene vi holdt oss i, så det ble en runde etter passering med å pusse av oss maurene. Det var noen kjempegraner som hadde vokst seg store her oppe i skåre, helt utrolig hvordan de har klort seg fast og litt av en jobb å rydde seg fram.

Da vi kom ut av skåra så svingte stien, men det gikk fortsatt bratt oppover, og ikke så lenge etter så var vi plutselig oppe. Vi kom opp til ei større flate som var fuktig. Her var det ei lita myr og elgspa.

Jeg snakket med Gunhild da vi startet og hun sa det var en krakk som vi måtte gå litt ned til. Vi prøve å se bortover, men så etter hvert at vi kom for langt, og gikk tilbake. Da oppdaget vi plassen. Her ble det en god matpause i sola. Utsikten gikk mot Hattefjell om fjellsida nordover, vi kunne skimte Seljordvatnet hvis vi strakk oss langt ut.

Vi gruet litt for nedturen, men det gikk overraskende bedre enn vi trodde. Det var bare å ta seg tid, og der det var for høyt å stege ned, måtte en ned på rompa, helt greit. Vi kom oss ned alle tre etter en fantastisk blomstertur uten sidestykke.