Snøtinden - Rana, 379/404 (28.04.2024)

Jeg var heldig å bli invitert med Stig og Knut Sverre på tur til Snøtinden. Værmeldingene var veldig bra og vi kjørte inn annleggsveien ved Fykanvannet gjennom tunnelen og parkerte i en parkeringslomme langs veien. Vi satte langfeller på skiene og la i vei oppover dalen. Det var flere gamle spor oppover her, så det var bare å følge de. Det er endel høydemetre å forsere i starten, så det gikk jevnt og trutt oppover til vi kom inn på breen. Nydelig vær og utsikt mot blant annet Memaurtinden når vi kom litt opp i høyden.

Oppe på breen var det slutt på å bare gå oppover. Her var det noen nedoverbakker også før oppstigning mot 1259 som vi passerte øst for og før og etter 1302-høgda som har høyde 1277 på kartet. Vi passerte denne også på østsiden. En liten matpause her, men det var sur vind og det var langt igjen til Snøtinden som lå og lokket i det fjerne, så det ble ikke så lang pause før vi fortsatte videre, jeg nå uten feller (har smørefrie fjellski) og de andre med kortfeller.

De gamle skisporene gikk mot Tåkeheimen og vi så i det fjerne også noen skiløpere på vei fra Tåkeheimen mot oss, men siden vi skulle til Snøtinden holdt vi en mer østlig kurs og traff de derfor ikke. Det så ikke avskrekkende langt ut til Snøtinden og det var lettgått terreng, men avstand på bre er ikke lett å bedømme så det tok lang tid før vi nærmet oss oppstigningen mot toppen. Knut Sverre hadde fått tips fra Bodø turlag om å holde en litt vestlig kurs for å unngå unødig tap av høydemetre over breen mot Snøtinden.

Da vi nærmet oss toppen gikk vi opp vest for høyden med måleutstyr som ligger på litt over 1300 moh. Vi fortsatte ett lite stykke til på ski, men siste bratta opp til toppen gikk vi på beina. Stig gikk først og lagde gode spor. Utrolig flott å komme til topps. Toppen hadde vært litt inn og ut av tåka, og nordover var det god sikt, men sørover var det lite å se. Heldigvis forsvant tåka mens vi var på toppen så vi fikk sett det mektige landskapet i alle himmelretninger.

Ned igjen fulgte vi stort sett samme trase som opp. Det var veldig fint føre i starten, men etterhvert som kvelden steg på ble det hardere og hardere, så jeg tok å langfellene etterhvert og endte med å ta av skiene og gå på beina ned siste biten. Vi fikk med oss en fin solnedgang på vei ned. Det var tre veldig fornøyde og slitne kommunetoppsamlere som kom til bilen i det det mørknet. Flott tur som virkelig kan anbefales. Stig og Knut Sverre var med.