Neådalspiken (27.04.2024)
Skrevet av kennwarm (Kenneth Warmøy)
| Turtype | Randonnée/Telemark |
|---|---|
| Turlengde | 6t 47min |
| Distanse | 24,2km |
| Høydemeter | 1639m |
| GPS |
|
| Bestigninger | Fluren (1168moh) | 27.04.2024 |
|---|---|---|
| Neådalspiken (1297moh) | 27.04.2024 | |
| Neådalspiken N (1288moh) | 27.04.2024 | |
| Storbekkhøa Nordvest I (1266moh) | 27.04.2024 | |
| Storbekkhøa Nordvest II (1275moh) | 27.04.2024 |
Kjørte i retning Storlidalen uten å ha dagens turmål helt klart, selv om jeg hadde flere alternativer i tankene. Ved ankomst Lønset var det tydelig at Roksdalskammen ville innebære å bære skiene noen hundre høydemeter, noe som ikke fristet så mye. Skyfri himmel og steikende sol la også grunnlaget for at jeg kunne ta en lengre tur i dag. Kjørte inn i Storligrenda og trasket opp lia i retning Fluren. Denne smultringen hadde jeg prestert å bomme på ved en tidligere tur, så starten på dagens tur ble uansett en straffetur dit.
Jeg følte meg ikke så veldig pigg mens jeg gikk videre nordover i retning bandet mellom Halsbekkhøa og Storbekkhøa, men det er nesten for dumt å kjøre så langt uten at det blir en real tur ut av det. Bestemte meg derfor for å plukke smultringene nord for Storbekkhøa, for deretter å ta turen videre til Neådalspiken om kroppen og hodet tillot det. Sola tok skikkelig tak, og det meste av snøen begynte allerede å bli solpåvirka. Det føltes som at den ble krammere for hvert minutt som gikk. Kroppen hadden ikke blitt noe verre enn ved Fluren, og etter noen slake motbakker var jeg oppe på 1275-toppen Storbekkhøa NV.
Utsikten mot Neådalssnota herfra er, som fra de fleste steder, upåklagelig. Utrolig stilig form på fjellet der det ruver som et naturlig blikkfang mot nord. Vel vitende om at returen herfra ned til Storligrenda utgjør ei lita mil valgte jeg å renne ned mot starten av Neådalen. Herfra startet det som var en blytung etappe opp mot Neådalspiken. Snøen var våt og tung, fellene klabbet, sola grillet og svetten rant. Det ble noen runder oppi topplokket der stemmen som maste om å snu og dra hjem heldigvis ble overrumplet av fristelsen av å fortsette oppover.
Store skavler hang utover østflanken av Neådalspiken, men jeg vurderte det som at det var mulig å komme seg opp på ryggen før de utgjorde en reell trussel. Deretter tok det ikke mange minuttene før jeg var oppe på Neådalspiken. Fantastisk utsikt herfra i alle retninger. Deretter ble det en kort, men småstrabasiøs, tur til Neådalspiken N. Det er ikke langt og mange høydemetere det er snakk om, men det er bratt og hvis man starter å skli her befinner man seg fort 500 meter lenger nede i Snotbotnen. Fikk min debut med stegjern her.
Vel nede igjen ved skiene ble det en fin nedkjøring ned mot Sprikltjønnene, før ytterligere 400 høydemeter måtte forseres for å komme opp til bandet ved Storbekkhøa igjen. Dette var de verste kilometrene på hele turen. Jeg kan ikke minnes en tyngre distanse på ski noen gang. Fra bandet måtte det også stakes en god del for å komme seg ned til lia, før det avslutningen på turen ble en overraskende fin skogskjøring ned til Storligrenda igjen.
Veldig god følelse i bilen over å ha gjennomført en større tur enn jeg hadde sett for meg, og fått krysset av noen småkrevende topper (målt i lengde og tid, ikke teknisk krevende) som både er på Trollheimslista og Surnadalslista.
Kommentarer