Melsnipa (20.04.2024)
Written by senfterberg (Coni Häusler)
| Map |
|
|---|
| Ascents | Melsnipa (1,547m) | 20.04.2024 |
|---|---|---|
| Skjerdingane Øst (1,520m) | 20.04.2024 |
Takket være de lave temperaturene, et lett dryss av nysnø og en skyfri himmel, opplevde Helge og jeg fantastiske forhold for skikjøring i Sogndal. Vi satte kursen tidlig lørdag morgen fra Oslo og nådde akkurat i tide for en ettermiddagstur til punkt 1520 på Skjerdingane, rett nord for Sogndal. Jeg hadde tidligere vært på den velkjente toppturen Frudalshesten, men må innrømme at området rundt Skjerdingane viste seg å være mer spennende, både når det gjaldt landskapet og kvaliteten på skikjøringen.
Vi klatret opp en renne vest for toppen og kjørte ned hovedrenna som lå litt lengre øst. Puddersnøen var urørt og så lett å kjøre på at vi ikke kunne motstå fristelsen til å gå opp de nederste bakkene en gang til. Dermed fikk vi virkelig noen høydemeter under beltet den dagen.
Da vi kom ned til parkeringen ved tunnelinngangen, fortsatte vi reisen til Fjærland hvor vi tilbrakte natten oppover i fjellsiden mot vest. Der nøt vi både entrecôte, vin og kveldssol.
Neste dag valgte vi et turmål som hadde stått på min liste lenge: Melsnipa, en majestetisk topp som rager over 1500 meter rett opp fra fjorden. Vi kjørte til Jordal og den siste gården ved veiens ende. Med skiene festet på sekken, startet vi på stien oppover fjellsiden. Etter noen hundre meter forvandlet terrenget seg fullstendig. Vi forlot den grønne eventyrskogen og kom inn i en fantastisk verden av snø. Uendelig brede bakker strakte seg ut foran oss, og et hvitt landskap strakte seg så langt øyet kunne se.
Selv om vi avvek litt fra den planlagte ruten og endte opp lengre sør enn planlagt, var det ingen bekymring. Tvert imot fikk vi med oss en ekstra topp, Saueggi, på 1488 meter. Nesten 1500 høydemeter var unnagjort, men vi var fremdeles ikke ferdige. Etter å ha kjørt ned til et skar, festet vi fellene på igjen og la bak oss ytterligere 170 høydemeter. Utsikten fra toppen var virkelig spektakulær, med utsikt mot Jotunheimen i øst, Jostedalsbreen i nord og de mørke fjordene i sør. Vi var både slitne og tørste, og ølen vi hadde med smakte så godt at det er vanskelig å beskrive.
Nedkjøringen fra toppen var upåklagelig. Først kjørte vi gjennom pudder, som gradvis gikk over i vårslush/firn. De siste 150 høydemetrene ned til dalbunnen glemmer vi, det var en kamp mot skogen. Alt i alt var det en fantastisk runde som virkelig kan anbefales.
User comments