Skolma, Sneldelida og Storebroren (29.03.2024)

Written by Line

Characteristic	Hillwalk
Duration	5h 13min
Distance	20.2km
Vertical meters	1,224m
GPS

Ascents	Skolma (635m)	29.03.2024 09:37
	Signalhornet (627m)	29.03.2024 10:01
	Sneldelida (634m)	29.03.2024 10:45
	Storebroren (620m)	29.03.2024 11:58

Yr traff med regnværet og når det skulle slutte, men finværet kom seks timer seinere enn værmeldingen tilsa. Turen gikk for det meste i tåke, og jeg surret fælt innimellom. Lærte litt i dag, og at det er lenge siden forrige tur i sånn graut. Jeg parkerte ved skolen på Brandal og gikk Ytredalen opp og kom ned Indredalen. Det var vått, vått, vått, både fra oven og i terrenget nesten helt opp på Skolma. Null sikt, og jeg klarte ikke alltid følge stien da den var tidvis utydelig og dekt med is og snø. Måtte bruke GPS innimellom. Over til Signalhornet begynte jeg på sti, men etter hvert ble alt hvitt, og stien forsvant for meg. Jeg følte meg litt lost in space i alt det hvite, og jeg måtte bruke hendene i bratta opp mot toppen da jeg ikke ante hva som var opp eller ned, og det var ingenting å feste blikket på annet enn snø og tåke. Ble nesten koko. Diger varde på Signalhornet. Herfra prøvde jeg igjen å følge sti, men den ble nok en gang borte i snø. Jeg fulgte ikke helt med og plutselig så jeg ned på Rjupedalsvatnet. På en god dag kunne jeg gått rett på Sneldelida, men ikke i dag. Bratt skråning med mye snø og null sikt, så jeg gikk oppover igjen og skrådde rundt via ryggen. Måtte hakke fotspor i snøen siste biten opp på flata. Trodde tåka skulle lette et øyeblikk da jeg sto ved varden, men nei. Hele ryggen bortover bestod av overhengende skavler, så grei beslutning å gå rundt. Videre til Storebroren gikk det bra etter hvert (tror ikke jeg skal kommentere sporloggen på ryggen :-), kom innpå riktig sti og klarte å følge den i tåka. Og, utrolig nok, da jeg sto på siste haug før toppen, sprakk tåka opp. Helt fantastisk, og jeg fikk 15-20 minutter med litt utsikt og solgløtt - det var verdt hele tåketuren. På returen ble jeg helt innhyllet i graut igjen. Nå var jeg så blaut på beina at jeg ga blanke og bare plasket i vei nedover. Traff en fyr nedi skogen som var veldig nysgjerrig på ruta mi. Han var imponert nok over Sneldelida og Storebroren, så jeg utelot Skolma.