Søre Sætretind (26.03.2024)

Written by GeirI (Geir Ingebretsen)

Start point	Standaldalen (286m)
Characteristic	Alpine trip
Duration	6h 55min
Distance	9.4km
Vertical meters	1,273m
GPS

Ascents	Søre Sætretind (1,358m)	26.03.2024 13:53

- Drømmedag på drømmetopp

Søre Sætretind har stått på "to do" - lista mi siden før Svein og jeg snudde der en gang midt på 90-tallet. Da det etter lengre tids oppholdsvær kom et snøfall før påske, og varslene for starten av påskeuka var gode, dukka turen opp i tankene mine igjen. Tru om ikke det kunne bli fine forhold der nå?

Med fersk nysnø, og de beste værmeldingene i Sør-Norge, var Per-Ivar klar for en Sunnmørstur. Vi møttes i Ørsta dagen før og gikk en tur til Lissjetinden, og fikk dermed en følelse med forholda i regionen. Selv om det kan være lokale variasjoner, virka det lovende. Om kvelden telta vi på Standaleidet.

Tilfeldighetene ville ha det til at oddis (Odd Arne Maridal) og jeg også hadde prata om å få til en tur de siste dagene. Han ville gladelig bli med oss, og dermed slutta han seg til taulaget ved starten av Fladalsvegen på morgenkvisten. Etter å ha sortert og fordelt utstyr, starta vi turen opp langs vegen i det de første solstrålene runda Sylvkallen. En del folk i området, mange på veg til Nordre Sætretind, noen få til Langenestind. Spor vitna om mye trafikk dagen før også.
Vi vant fort høyde, og tok en matpause i sola før vi kom til innsteget på snøbakken, som lå i skygge. Odd Arne tråkka ivrig i vei, det viste seg å være svært gode forhold. Jeg blei frista til å ta med skia på sekken et stykke, men satte de igjen under en utsatt travers midt oppe i bakken. Det var like gode forhold resten av bakken og langs egga opp mot klatrepartiet forbi "4-metershammeren".
Etter litt diskusjon endte jeg først i tauet. Rusten som jeg var på vinterklatring gikk jeg etterhvert tom for sikringsmidler mens de andre koste seg i sola på standplass. Fikk satt en slags standplass, de andre kom etter, og Per-Ivar fullførte opp diederet på baksida av hammeren. Derifra var det grei snøbakke til topps.
Mens vi holdt på med klatringa så vi en person nede på eggen. Han hadde kommet opp spora våre og gikk rundt i området og fotograferte. Mistanken om hvem dette kunne være kom fort. Da vi ankom toppen hadde vedkommende traversert gjennom vestsida, og dermed kommet oss i forkjøpet til toppen. Da han snakka trøndersk, blei mistanken underbygd, og vi fikk bekrefta at vi hadde møtt Þróndeimr (Christian Nesset).
Etter en trivelig prat på toppen, mens vi betrakta utsikten, la vi i vei på returen. Etter en rapell ned hammeren, gikk det greit ned snøbakken til skia, og meget godt føre av den tørre og lette typen. I ettermiddagssola ned Fladalsvegen var snøen blitt til slush, og holdt akkurat ned til bilen. Etter å ha tatt farvel med Odd Arne, la vi kursen for Ørsta for middag og proviantering. På kvelden campa vi i Follestaddalen i påvente av et varsla værvindu neste dag.