Bringe (06.01.2024)

Morten og jeg forsøkte oss på Bringe for ei tid tilbake, uten å nå toppen. Slukøret måtte vi tusle ned, men det tok ikke mange minuttene før vi bestemte oss for å gjøre et nytt forsøk på Bringe - det skulle bli en riktig fin romjulstur med fjellski, tenkte vi mens vi kjørte hjemover.
Romjul kom og gikk, uten at det ble forhold for en fjellskitur til Bringe.

Men så kom det bedre værmeldinger, og vi ble mer og mer entusiastisk med tanke på Bringe og fjellski og flott vær og det ene med det andre.

Jeg pakket (dvs jeg la frem alt det jeg skulle ha med, og det var jo ikke lite...) kvelden i forveien siden vi var enige om en tidlig start - men så oppdaget vi at butikken åpner ikke før kl 9 og godteri skal vi ha(!) så da ble det en litt senere start likevel.

Morten var (av erfaring må vite) bekymret for min fremdrift på fjellski, så han tilbød seg å ta alt mitt stash i sin sekk. Det ble tungt for han, og til ingen nytte hva angikk min fremdrift på fjellski skulle det vise seg (men det man ikke vet har man ikke vondt av, eller??)

Vi kjørte vestover, og tok av i retning Gol på rv52, parkerte ved Eråksstølen. Det var litt kjølig, men solen tittet allerede frem der oppe. Vi spente på oss fjellskiene og labbet lystig oppover, dvs Morten var jo lystig han også - men temmelig nedlesset med den tunge sekken (vi hadde med oss ikke mindre enn tre termoser, tre matpakker, tre jakker, og flere sitteunderlag bare for å nevne noe av innholdet).

Det gikk ikke lange tiden før den første fellen løsnet på Morten sin ski, og enda kortere tid gikk det før fell nr 2 løsnet. Ergo hadde vi en helt klar utfordring å hanskes med. Det ble blåvoks, og temmelig heftige lag - men akk til ingen nytte. Til tross for heftige fiskeben og mye svetting i bakkene, innså vi at dette går ikke. Morten var klar for å snu og renne nedover, men det var ikke jeg!

Vi ble enige om å ta av oss skiene, og gå på beina på den harde snøen (temmelig avblåst) innover så langt vi orket. Det var nydelig sol, og slettes ikke så kaldt som Yr hadde varslet. Vi gikk relativt greit opp til første rasteplass, og der lå Bringe foran oss badet i nydelig sol. Vi hadde plutselig et håp om Bringe likevel.

Etter litt mer gange - fortsatt i nydelig vær og med relativt greit ganglag - tok vi en pause i bollen på ca 1350 moh nedenfor fortoppen (Bringe sørøst 1616 moh). Vi bare nøt sola og kakaoen (og de innkjøpte vanvittig gode kjeksene!!). Livet er hærlig i sånne stunder.

Morten la igjen sekken og vi tok beina fatt opp bratta til Bringe, det ble en bra treningsøkt.

Plutselig var vi på fortoppen, og der fremfor oss tronet Bringe med alle sine installasjoner og bygg - og den vakreste utsikten, utsikten mot Hurrungane. Sola gnistret omkapp med omgivelsene, og vi nøt utsikten og været.

Så var det bare å komme seg ned igjen, og etter en kort pause i bollen var det på med tung sekk igjen (for Morten). Det ble en fantastisk vandring i blåtimen, det er få ting her i verden som kan måle seg med blåtimen i norsk vinternatur.

Vi kom tilbake der vi hadde satt fra oss skiene, på med dem og så skli rolig nedover. De siste bakkene gikk vi på beina for det var temmelig skarete føre og halvmørkt nå.

En nydelig dag ute på fjellet var nå over, og det er bare å ta vare på minnene.

PS!
Det er meget mulig at Morten har helt andre minner fra denne dagen ;-) Han slet med feller, tung sekk, svette og kulde, og en overvettes blid kjæreste som storkoste seg der hun gikk med null svette og varme sko og null kulde. Lurer på hvordan hans turrapport blir :-)

© Anne Woldmo

© Anne Woldmo

© Anne Woldmo

© Anne Woldmo

© Anne Woldmo

© Anne Woldmo

© Anne Woldmo

© Anne Woldmo

© Anne Woldmo

© Anne Woldmo

© Anne Woldmo

© Anne Woldmo

© Anne Woldmo

© Anne Woldmo