Skardalseggje og Raudalseggje (solotur) (12.08.2023)

Solotur fra teltplass ved sørenden av vann 1442. Startet 09.15, brukte ca 2 timer på å nå Skardalstind. Litt sol på toppen og motet på topp. Eggen bortover mot Skardalseggje skulle ha et klyvepunkt på grad 2+ i tillegg til flere luftige partier. Stod og lurte litt ved klyvepartiet, men med gode tak og litt nerver kom jeg meg fint opp. Forøvrig noen baileslynger som hang ved travers motsatt veg. De luftige partiene var særdeles kule og rimelig luftige. Fra toppen av Skardalseggje bar det ned til 1500 moh.

Jeg hadde ikke brukt mange timene, men var noe mør i beina når jeg kom ned i bunn av fjellet. Tok meg en 10 minutter, mens jeg kikket opp på Raudalseggje. I boka står det at man kan gå usikret opp mellom toppene på nordsiden, så jeg valgte naturligvis det fremfor ryggen. En evig lang steinet opp til første toppen, deretter luftig fin rygg bort til hovedtoppen. Fantastisk utsikt på en av toppene som ligger aller mest sentralt i Jotunheimen. Store Raudalsseggje der altså.

På returen hadde jeg noen alternativer. Planen var å gå ned igjen nordsiden og vest over en rygg og ned igjen mot Olavsbu. Denne fristet lite da jeg så steinura og høydemeterne jeg ble nødt til å klyve over ryggen før det bar ned mot Olavsbu. Jeg hadde også kikket ned på sørsiden i skaret mellom raudalstoppene. Dette så noe bratt ut, men det så ut som det skulle være mulig å følge noen hyller nedover til bunn. Jeg begynte nedover og fant fort ut at dette skulle bli en konsentrasjonsprøve. Det var bratt og glatt på gresshyller og svaberg, men for en noe erfaren meg god gummi under skoa kom jeg meg ganske trygt ned. (ikke å anbefale) Det var en stor lettelse å være nede og bare kunne spasere en kilometer tilbake til teltet. Tilbake ved teltet i 6-tiden.