Ryfossen, Jostedalen (30.11.2023)

Jeg og Svein dro kl. 8 fra Sogndal og var klar for den første ordentlige fossen for vintern. Jeg klatret den samme fossen i februar i fjor, men snudde en lang taulengde fra toppen. Nesten et år senere, uten å ha klatret særlig mye is siden den gang, følte jeg meg mye mer klar denne gangen. Har jo tross alt klatret "hver" dag siden og fått en god dose mer erfaring generelt sett.

Når vi kom frem så vi at elva nedover Jostedalen ikke var fryst alle steder, men vi så en liten passasje rett under fossen. Nede på den tynne isen tok vi sjansen på å løpe over med fare for at vi måtte snu hvis en av oss tråkket igjennom og ble bløt. Det var tross alt 12-13 minus og uaktuelt å klatre med våte sko. Anmarsjen oppover gikk i elveleiet et par hundre meter oppover til første lille opptak. Her tok vi på stegjern, sele og vi tok frem isøkser. Tau valgte vi å vente med. Opptakene var ikke lenger enn 10-15 meter av gangen i relativt slakt terreng. Etterhvert kom vi opp til et litt større opptak, kanskje rundt WI3.

Jeg vant stein, saks, papir og fikk begynne. Fin klatring for å komme igang opp til en ny stor hylle, gikk 10 meter over hylla og satt stand i isen. Svein kom opp og gikk i gang med det som begynte å bli mer seriøse greier. Vi valgte å gå de to første taulengdene helt til venstre der isen var best. På tredje taulengde fikk jeg litt å jobbe med. Et vertikalt opptak på 4-5 meter og inn i en iskamin med søyler på sidene. Litt våt og ganske spent kom jeg meg opp gjennom kaminen og satt stand litt ovenfor. De to siste taulengdene dreide vi ut mot høyre side av fossen. Svein toppet ut den spektakulære fossen og satt stand i et halvdødt tre banket opp av et annet tre. "Man skal jo ikke falle på is" så gjorde vel det ;)

© Mats Sagbakken

© Mats Sagbakken

© Mats Sagbakken

I det vi toppet ut begynte det å bli mørkt og vi tok på hodelykter før returen. 3 fulle rappeller tok oss ned til der vi tok på tauene. Herfra hadde vi 2 rappeller til ned de utsatte partiene vi klatret usikret opp i starten. Nede ved bilen ca. kl. 6 var vi ganske fornøyde med en relativt knirkefri dag. Dette var vår første tur sammen på is og på turen hjem var vi allerede i gang med å planlegge neste tur, som trolig ble å prøve seg på Seltun i Lærdal.