Norges geografiske midtpunkt (30.11.2023)

Vi kom fra Sylene der det var mye snø uten hold i, og tenkte at vi skulle prøve oss på en tur i Skjækerfjella istedenfor. Vi håpet at det var kjørt opp spor fra parkeringa, og da vi kom opp til parkeringa så det veldig lovende ut. En mann forlot parkeringa på ski i det vi parkerte. Vi pakket sammen og gjorde oss klar og kom avgårde i tre tiden. Det var ikke trikkeskinner, men det hadde kjørt skuter der så var ihvertfall en såle å følge. I tillegg er det markert med permanente stolper med jevne mellomrom. Det er endel stigning i starten. Da vi kom lengre opp i høyden var det vanskeligere å følge skutersporet da det hadde blåst igjen og det ble mørkt så vi måtte frem med hodelyktene. Det var imidlertid spor etter mannen som hadde startet før oss, så vi fulgte de. Vi kom frem til hytta samtidig med mannen som startet før oss, og det var ingen andre i hytta. Det tok hele kvelden å få lunk i hytta, var over -20 utendørs.

Neste dag våknet vi til en kald fin dag, gradestokken viste -25. Vi tok en dagstur til det geografiske midtpunkt som ligger like ved hytta. Rett før vi la ut på tur kom skuteren og kjørte opp spor til midtpunktet. Vi gikk også en tur ned til Skjækervannet for å se på forholdene der. Overnattet enda en natt i Setertjønnhytta.

Neste dag satte vi kursen mot Seterdalshytta. Vi fulgte sporene våre fra dagen før ned til Skjækervannet. Det var noen skispor langs Skjækervannet som vi fulgte, men de gikk bare et par km til en hytte. Vi fortsatte på vannet ett stykke til, men det var områder med slush under snøen, og siden det var flere og 20 minusgrader frøs vannet på skiene med en gang, så vi bestemte oss for å gå litt opp i terrenget. Vi var heller ikke sikre på istykkelsen så vi ville ikke krysse vannet på isen. Vi fant ei grei rute på land og satte kurs mot brua der sommerstien krysser elva som kommer ut fra vannet. Det gikk greit å krysse der på ski, og nå kom vi inn i nasjonalparken. Fulgte langs elva nedover mot Skjækerhytta. Stort sett greit terreng å gå i men siste biten opp til hytta var tung i snøen og hytta så vi ikke før vi var få meter fra den, godt gjemt i skogen. Brukte hele kvelden til å få litt varme i hytta.

Neste dag hadde vi en hviledag på hytta og nøt å være i en god og varm hytte. Fremdeles like kaldt ute.

Dagen etter satte vi kursen tilbake mot Setertjønnhytta Vi fulgte sporene våre tilbake. Var veldig kaldt i dag også, så kun korte pauser.

Etter en natt i Setertjønnhytta satte vi kursen ned mot bilen igjen. Det var -27 grader ved hytta, og det var kaldt å gå, måtte være i bevegelse for å holde varmen. Vell nede ved parkeringa fikk vi ikke start på bilen, den likte ikke å stå ei uke i -25 grader. Heldigvis kom det en bil som vi fikk haik med ned til Steinkjer der vi fant en kafe og vente på til Bergingsbilen hadde tid til å kjøre opp å få start på bilen. Bergingsbilen brukte en batteribooster og da startet den med en gang. Det første vi gjorde var å bestille en batteribooster så vi forhåpentligvis kan få start på den selv neste gang.
Bjørn var med.

Vi har også skrevet om turen på bloggen vår: https://www.bstur.no/2023/12/19/blafjella-skjaekerfjella-nasjonalpark-en-kald-fornoyelse/

© Solveig Føreland

© Solveig Føreland

© Solveig Føreland

© Solveig Føreland

© Solveig Føreland