Etter turen til Vårlivarden kjørte jeg østover via Høle og videre oppover bakkene mot Veraland. Jeg ble litt usikker på parkeringsmulighetene og snudde like før gården og det som viste seg å være en egnet p-plass for turfolk på selve gården. Dermed ble det litt lenger tur for min del, da jeg valgte å sette fra meg bilen i den skarpe svingen nede i stigningen opp mot Veraland!
Det er flere merkede stier som har utgangspunkt fra p-plassen på Veraland, og jeg gjorde som ved Myrland; valgte den høyeste toppen først. I stigningen på nordsiden av Husafjellet var det en del snø, men det gikk rimelig greit å holde seg på stien oppover mot toppen. Utsikten fra Husafjellet var upåklagelig, og herfra fikk jeg god oversikt over kjente topper og steder som jeg hadde vært innom i løpet av denne høsten. Jeg gikk raskt videre til Dyrafjellet som lå like innenfor Husafjellet, kun adskilt av et slakt skar. Denne toppen ruver tross alt hele 11 meter høyere enn sin nabo i vest. På tilbaketuren tok jeg en snarvei utenom Husafjellet og likedan da jeg var kommet ned fra fjellet over til stien som fører mot Kjølleknuten. Dette fjellet var mye enklere å bestige, da stien opp til toppen så og si var fri for steinur! Super utsikt også herfra, blant annet over til Øykjafjellet som jeg hadde besøkt for et par uker siden og ikke minst til øyene NØ for Stavanger. Godt fornøyd med runden ruslet jeg ned igjen mot bilen og fikk meg i tillegg en god prat med noen sauer på Veraland.
User comments